Pølse & Brød – fredag på Øyafestivalen
Etter et halvt døgn med ramme alvor på HIBAS var endelig Pølse & Brød klare til å gyve løs på flere av Øyas fristelser. ”Det er sol. Det er sommer. Jeg vil ha lunsj”, kvitret Brød og trippet lett bortover Øyaområdet på nyinnkjøpte pumps. ”Vi har jo gjestebånd”, stemte Pølse i. ”Sorry Pulp, Common People er ikke noe for oss. Vi er the beautiful ones. Vi går til gjesteområdet og mesker oss med de priviligerte”.
LES: Pølse & Brød anmeldte Hove-maten
Olympen – Gjesteområdet
Potet med flesk og kolbe med mais + fiskeburger på rugbrød
Det overdimensjonerte VIP-området var glissent. ”Hvor er fiffen?” undret Brød. ”Ekte fiff spiser alene”, parerte Pølse. ”Men jeg tror et erme av Slettemarks tatoveringer ligger i hjørnet”. Ubehagelige plastlenestoler hadde enda flere timer å vente før de første kjendisrumpene skulle skli på plass. Pølse leste høyt fra gaffateipede skilt og pappskåler: ”Please clean… Vi tar ikke kort…” Brød telte på småpengene mens hun anerkjente at røyking ikke var tillatt i den provisoriske salongen.
”Poteten min er perfekt!”, smalt det fra Brød. ”Her er flesk nok til et helt Brød og maisen er ordnet i et finurlig mønster på en kolbe, og nå spiller jaggu The Turns like over vannet.”
Pølse grunnet over den ikke akkurat smellfete fiskeburgeren, og over at den ene grønnsaken smakte temmelig likt den neste, men ble brått forstyrret av skarringen fra en håndfull vestlendinger som hadde stått opp tidlig i håp om at Mikael Telle kanskje ville gi dem platekontrakt i dag.
”Tenk at Kjartan og Prepple kan ha stått omtrent her og snakket med han hyggelige i Kaizers”, drømte Brød mens hun dyttet Pølse foran seg forbi ganske mange vakter og over en duvende bro.
”Ice,ice, baby…dumdumdumdududumdum” nynnet Brød. ”Stram deg opp!”, ba Pølse tynt. ”Skal det bli bajs, bajs, maybe må vi gå helt til minibankbunkeren i Vika”, fortsatte Pølse. Veien ble ikke kortere av den jevne summingen fra 43 frivillige som diskuterte folkehøgskoletilbudet i sitt fylke, eller av Ida Jenshus’ pertentlige presentasjon av hver bidige trønder på scenen.
Isrosa
Is i beger
”Hva ville Kanye gjort?”, undret begge, mens de myste på den økologiske isen. En entusiastisk servitør hadde svaret: ”Ingen kuler her, vi bare fyller begeret ditt”. Pølse nikket med en viss anerkjennelse og ba om ”Kanyel og Kokos” mens Brød lot seg villig forføre av rabarbra og bringebær.
”Dette er deiligere enn mindreårige hardcoregitarister med halstatoveringer” purret Brød. Pølse holdt igjen: ”Kanelis smaker litt som kald grøt, men absolutt godt… men hvorfor har de ikke økologisk strø? Noe revet sviske, bark fra sjokobusk eller annen moro? ” Brød så poenget, men mente likevel: «Don’t fix it if it ain’t Coldplay».
Coop-boden
Kaffe
”Og hvem skal kjøpe kaffe til meg?”, ville Pølse vite. Brød skled bort til Coop-boden og utførte oppdraget: ”En Americano, svart som en mandag i John Olav Nilsens liv, og en Cortado, mørkebrun som bloggen til Varg Vikernes»
Is uten kaffe er som gitarer uten vreng, og Coop fikk duge selv om Brød mente Cortadoen smakte «litt dritt». Likevel var det ikke vanskelig for våre tverre matanmeldere å enes om at den knuste Hovefestivalens Herman Friele-alternativ med god margin.
To solsvidde og litt upopulære journalister puttet arrogant sine krus og begere i tilfeldige søppelkasser før de luntet i retning VIP-området. Og har de ikke fått nye oppdrag så ligger de nok der til en stakkars representant for Natur og Ungdom finner en måte å resirkulere dem på.
