Feminazifitte

Ulrikke Falch har lest meldinga, men hun har det litt for travelt til å ta til seg rådet fra den anonyme avsenderen.

Det er ikke akkurat den første hun har mottatt, etter at hun påberopte seg tittelen som feministisk forkjemper for hele sin generasjon. Og jo mer aktiv hun er, jo hyppigere kommer meldingene.

Men for henne er det ikke nok med aktivisme på Instagram, debatter mot norske kjendiser, podkast og boklansering. Hun har fått nyss i at bare 4 av 10 norske ungdommer kaller seg selv for feminister. Sånn kan vi ikke ha det, mener hun.

Hun har derfor bestemt seg for å møte dem, ansikt til ansikt. Da vil det vel være mulig å få dem på bedre tanker?

Det er dette ønsket om fysisk konfrontasjon som gjør at hun nå befinner seg midt ute på en gigantisk grusbane i Eidsberg kommune i Østfold.

Bak henne ligger Mysen videregående skole, hvor rundt 900 elever snart skal bli en del av Ulrikkes nye prosjekt, enten de vil det, eller ikke – (rektor har nemlig sagt ja).

Ansikt til ansikt skal hun, i løpet av 30 dager ved skolen, få gjøre sitt forsøk på å overbevise dem alle om at de er feminister.

Hun ser nå utover et menneskehav av skoleelever som har funnet veien fra skolebygningene til grusbanen noen steinkast unna. I hånda har hun en ropert som hun straks skal vende mot flokken som står oppstilt bak en tegnet strek i bakken.

Det er dag én av hennes nye prosjekt, og foreløpig består arbeidet i å utføre en aldri så liten opptelling. Hvor mange kaller seg allerede feminister, og hvor mange vil hun bli nødt til å overbevise?

– Kan alle som definerer seg selv som feminister komme over på min side av fotballbanen?

Roperten hviner, avsenderen av ordene ser søkende utover folkemengden på den andre siden.

Flere hundre skoleelever sender hverandre blikk. Noen ler, andre rister på hodet. Så begynner noen å gå.

– Mange feminister som er aktive i media i dag undertrykker menn, blir provosert av alt, har syke meninger og prioriterer kvinner over menn, sier en av elevene ved skolen.

Han er 16 år gammel, går medier og kommunikasjon på første året, og har allerede gjort seg opp en mening om dagens feminister, før Ulrikke har begynt på sitt arbeid.

16-åringen er ikke alene om å tenke det han tenker; 3 av 10 gutter i alderen 16-19 år mener at likestillingen i Norge i dag har gått for langt.

Ordet har til og med blitt et skjellsord.

Når man hører ordet feminist i dag, så tenker man på dette: Gale kvinner som vil ha makta.

Meningene til feministene som 16-åringen beskriver, tilhører et fåtall mennesker. Radikalfeminismen, som oppstod på 60- og 70-tallet, står for en tankegang om at kvinner og menn er fiendtlige grupper – og at patriarkatet, som brukes om samfunn styrt av menn, burde endevendes.

De går også under gruppen «forskjellsfeminister», et begrep som brukes om de feministene som ønsker et mindre mannsdominert samfunn, organisert på kvinners premisser.

Motsatsen er «likhetsfeminister», som ønsker like rettigheter og muligheter for alle kjønn. Det er denne beskrivelsen de aller fleste av dagens feminister kjenner seg igjen i, også Ulrikke Falch.

– For meg betyr feminisme like rettigheter, ansvar og muligheter for alle. Likestilling for alle kjønn.

Men fortsatt blir hun hatet av mange. Skjellsordene ryr inn i innboksen:

Ulrikke Falch er vant til å stå i stormen. Av dritt, som noen sikkert ville kalt det.

– Jeg forstår at ikke alle kan like meg. Men det skremmer meg at det kan stå i veien for målet mitt, sier hun selv.

Når hun spør elevene ved Mysen hvorfor det er så vanskelig å kalle seg for feminister, får hun høre at det ikke bare er feminismen, men også hun som er problemet.

– Jeg tror kanskje det er mange på skolen som mener du er blant de ekstreme, sier en av dem.

En annen antyder at prosjektet hennes ville ha lykkes bedre om noen andre sto i front.

– Det er kanskje du… Hvis det hadde vært andre som folk hadde likt bedre, kanskje?

Noen av meldingene hun mottar også utenfor skolen antyder at flere ville ha foretrukket om hun bare holdt kjeft.

Så hvorfor gidder 23 år gamle Ulrikke Falch å fortsette kampen?

Da hun sto på Youngstorget 8. mars 2017 og talte om hvorfor hun har valgt å kjempe, fikk de flere tusen oppmøtte en liten smakebit av hennes feministiske motivasjon.

– Å oppsøke feminismen har vært et viktig verktøy. Jeg har innsett at jeg ikke trenger å være det jeg trodde var forventet av meg, kom det fra talerstolen.

Vi må få henne til å forklare dette nærmere.

Alle kjenner sikkert til Vilde, den yndige og naive Skam-karakteren med den sukkersøte stemmen, som Ulrikke Falch spilte.

Det derimot ikke alle vet, er at Ulrikke har spilt Vilde også tidligere i livet. I det virkelige livet.

For det var skuespill da Ulrikke Falch, som i utgangspunktet er ganske bråkete og høylytt– en dag tidlig i tenårene bestemte seg for å begynne å snakke mer feminint. Ja, sånn lyst og jentete og rolig, liksom.

Da hun, som med sin sterke kropp vanligvis brøytet seg vei forbi motspillerne på fotballbanen med spisse albuer og sklitaklinger, nå nærmest trippet over gressmatta. Og, ooops! missa gjerne ballen og. Tullejente.

Den største skuespillerprestasjonen var likevel den hun foretok over middagsbordet hjemme. «Nei, hun trengte ikke mat, hun hadde spist hos ei venninne.» Det var bare det at det skjedde sånn hver eneste dag, og Ulrikke ble jo bare tynnere og tynnere?

SKRAP PÅ BILDET: Ulrikke Falch mener hun endret oppførsel og utseende fra det som føltes naturlig for henne, for å passe inn i det hun trodde var mer godtatt som jente. Hun lurer på om hun hadde kjent på behovet for de samme endringene om hun var gutt?

Som ung voksen har Ulrikke Falch reflektert mye over disse endringene.

Hun tror hun startet på dem fordi hun fikk inntrykk av at hun var jente på «feil» måte. Feil ut fra hva som var forventet av henne som jente.

For hun ble faktisk bedt om å dempe seg, sitte mer stille, roe seg litt ned – tilbakemeldinger som ingen av guttene rundt henne fikk, selv om de oppførte seg helt likt som henne.

Og forskerne har sett med egne øyne det Ulrikke antyder.

For allerede i barnehagen får jentene høre at de er små og yndige, mens guttene får høre at de er store og sterke. Jenter som løper rundt og roper høyt, blir bedt om å roe seg ned, eller tas ut av leken, forteller en studie.

Dette er en oppdragelse som hadde noe for seg i gamledager, fordi jenter og gutter skulle ulike steder her i livet, forteller sosiolog Ole Bredesen Nordfjell i Reform. Men selv om denne forskjellsbehandlingen ikke har så mye for seg lengre, oppdrar vi likevel fortsatt gutter og jenter til fortidens kjønnsrollemønster.

Og det Ulrikke nå vil bevise for elevene ved Mysen videregående skole er at disse forventningene følger dem inn i voksenlivet.

For når vi spør ungdommer i Norge i dag, får vi bekreftet at gamle påstander om kjønn, lever i beste velgående.

Som at kvinner og menn ikke passer til de samme yrkene, eller at det er mindre godtatt for gutter å vise følelser, enn for jenter. Halvparten av unge i Norge i dag, som er på vei inn i arbeidslivet, mener at mannlige sjefer blir mer respektert enn kvinnelige.

Dette er forventninger som fører til opplagt forskjellsbehandling i et av verdens mest likestilte land, og en stor årsak til at mange unge ender opp med å ikke ha det bra med seg selv, mener Ulrikke Falch.

– Feministene har fortsatt en jobb å gjøre, sier hun. De kan være med å sette fokus på- og forhåpentligvis fjerne disse forskjellene.

Men det må flere til.

Selv om de både ansikt til ansikt, og bak anonyme skjermer ytrer sin motstand, både til henne og prosjektet, skal Ulrikke Falch innta klasserommene på Mysen videregående skole.

– Dette er mer sårbart enn noe annet jeg har gjort før, innrømmer hun.

Men hun har likevel bestemt seg for å gjennomføre, for å utfordre elevenes holdninger og fordommer.

Ulrikke håper eksperimentene hun gjennomfører og samtalene hun har med elevene, kan få dem til å tenke over hvordan kjønn påvirker valgene de tar, måten de lever livene sine på, og hva de forventer av seg selv og andre – fordi de er født gutt eller jente.

– Uansett hvordan det ender kommer jo elevene til å tenke mer over det, det er satt i gang noen prosesser. Og det er jo det som er starten på det hele.