Magnolia er en lappeteppe-film i samme klasse som «Short Cuts«, «Playing by heart» og «Happiness«. Vi møter forskjellige menneskeskjebner i Los Angeles, der kjærlighet, ensomhet og svik er et gjennomgående tema. Og i løpet av filmen knyttes alle skjebnene på en eller annen måte til hverandre.
Mange historier
Tv-produsent Earl Partridge ligger for døden. Hans unge kone sliter med å forberede seg på det kommende tapet. Hans sønn, Frank Mackey, har ikke sett faren på 20 år, men hjelpepleieren Phil forsøker å føre dem sammen igjen. Samtidig er programlederen for Earl’s mest populære gameshow kreftsyk. Han forsøker å forsone seg med sin datter, men mislykkes, og tvinges til å fortelle kona hvorfor Claudia hater ham. Claudia møter politimannen Jim, men er livredd for kjærligheten. Dette er bare noen deler av lappeteppet.
Ulempen med filmen er at regissør og manusforfatter Paul Thomas Anderson har så mye han vil fortelle at det tar tre timer å gjøre det.
Magnolia er ikke for den utålmodige. Og det kan virke som om den når sitt klimaks allerede etter to av timene. Men fordelen med filmen er at Anderson er en så fordømt god historieforteller at han griper fatt i oppmerksomheten din igjen, helt til filmen er ferdig.
Sterk film
Anderson har fått glimrende prestasjoner ut fra hver enkelt av de nesten 30 hovedpersonene vi stifter bekjentskap med i filmen. Tom Cruise imponerer i sin beste rolle siden Født fjerde juli, som tøff damenedlegger med en smertefull hemmelighet. Jason Robards er sterk i rollen som svak mann full av anger på dødsleie. Best er Melora Walters, som incestrammet jente med en kjærlighetslengsel hun blir redd for, når den banker på døra.
Ikke alle historiene i Magnolia er like interessante. Men kombinert med de andre, utgjør de en helhet som resulterer i en sterk og engasjerende film, til tross for lengden.
Paul Thomas Anderson skrev manuset under inspirasjon fra Aimee Manns melodier og tekster, og hennes låter er på vellykket vis integrert som en viktig del av filmen. Det var en tabbe av Oscar-akademiet å gi en Oscar til Phil Collins i stedet for Aimee for beste sang. Og det var en tabbe å overse Magnolia i kategorien ”beste film” til fordel for eksempel Siderhusreglene.
