Reese Witherspoon er en skuespiller som jeg har fått respekt for etter gode roller i Election, Pleasantville og Cruel Intentions. Og jeg hadde håpet på god blondine-satire i Lovlig blond siden hun tok på seg hovedrollen.
Men istedet får vi bare en dum komedie med en tynn underliggende melding om at man ikke skal dømme andre etter utseende og at man skal tro på seg selv. Gjesp.
Blond på blondinevis
Elle Woods lever det glade blondineliv på vestkysten av USA helt til kjæresten Warner slår opp med henne. Han skal til Harvard på østkysten for å studere med planer om å bli senator og da må han ha en seriøs kjæreste, ikke en dum blondine.
Elle bestemmer seg for å komme seg inn på Harvard for å vinne ham tilbake og takler både inntaket og påfølgende utfordringer på ekte blondinevis.
Resirkulert
Det er ikke det at filmen er uten morsomme scener, men det føles veldig resirkulert. Vi har sett Clueless-blondiner før i for eksempel nettopp Clueless. Lovlig blond gjør ingenting nytt for damer med denne deilige hårfargen.
Og Reese Witherspoon tilfører ikke filmen den nødvendige snerten av satire for at dette skal bli gangbar vare. Verre er det at filmen ender opp i en rettsal med enda tynnere bevisføring og troverdighet enn i Min kule fetter Vinny.
Godt grep
Førstegangsregissør Robert Luketic fra Australia har et godt grep om den publikumsvennlige komediens grunnprinsipper. At filmen har spilt inn en milliard kroner i USA er et bevis på det. Men det betyr ikke at dette er strålende film.
