Uma Thurman er «The Bride». Hun er leiemorderen som forsøker å slutte, gifte seg og få et normalt liv. Men hennes tidligere sjef og kolleger synes ikke noe om oppsigelsen og myrder henne, hennes ufødte barn, vordende mann og resten av brudefølget. Tror de!
Fire år etter våkner nemlig «The Bride» fra koma med kun ett ønske – å drepe hver og en av de som ødela hennes liv. Hun setter opp en liste med navn, og har som intensjon å krysse av alle sammen!
Tøffeste siden Ripley
The Bride er ute etter hevn, og hun skyr ingen midler The Bride er ute etter hevn, og hun skyr ingen midler
Uma Thurman er den tøffeste dama på kino siden Ripley i «Alien». Hun håndterer samuraisverd, kniver og bad guys med den største selvfølge, autoritet og rutine.
Hun er en vakker dame, men ingen tviler på hennes motiver når hun setter stålansiktet sitt i fienden.
Blant de slemme finner vi Lucy Liu, som har minst én scene i filmen som vil bli klassisk. Sekvensen som forteller om rollefigurens bakgrunn er en utrolig kraftfull sekvens som gjør sterkt inntrykk. Daryll Hannah gjør iskaldt comeback kledt som sykepleier, og Chiaki Kuriyama er tidenes tøffeste japanske skolejente med sin helt spesielle yo-yo.
ANMELDELSE: Kill Bill Vol. 2 – terningkast 6!
Lite og uviktig snakk
Tarantinos tre første filmer var i høy grad dialogdrevne. Det vi husker best fra både «Reservoir Dogs», «Pulp Fiction» og «Jackie Brown» er de heftige replikkvekslingene og kule kommentarene.
Det er ikke det du vil huske fra «Kill Bill». Det snakkes i det hele tatt ganske lite her. Og når replikkene avleveres, er det ikke alltid like høy kvalitet over dem. Men når man er ferdig med snakket og sverdkampene går i gang, er denne filmen en konge stor!
Stoler på Tarantino
Vernita Green/Copperhead ligger tynt an når The Bride stikker innom Vernita Green/Copperhead ligger tynt an når The Bride stikker innom
Det du kanskje vil huske best er musikken. Tarantino har plukket ut det beste fra alle soundtracks han har i platesamlinga si, og serverer toner fra for eksempel Luis Baclava, Isaac Hayes og Bernhard Herrmann som fra nå av vil forbindes med «Kill Bill», ikke filmene de kommer fra.
Så det store spørsmålet. Var det riktig å dele «Kill Bill» i to deler? Svaret får vi først etter å ha sett del to neste år. Men det føles riktig å ta en pause. 3-4 timer med konstant dreping hadde vært, bokstavelig talt, overkill.
Jeg stoler på at Tarantino vet hva han gjør. For «Kill Bill Volume 1» er åpenbart laget av en filmkunstner som elsker film av hele sitt hjerte, og har laget en kjærlighetserklæring til filmene han vokste opp med. Jeg har også laget en kjærlighetserklæring: Quentin, jeg elsker deg!
