Når noen får ei kule gjennom hodet, blir det ikke et søtt lite hull som i gamle filmer. Hodet eksploderer. Det blir mye søl. Og det er slik regissør David Cronenberg viser det på film, akkurat slik det er. A History of Violence er derfor ingen vakker film. Men den viser oss konsekvensen av vold, både fysisk og psykisk. Den forteller også at det er vanskelig å komme seg unna voldsspiralen når man først har satt den i gang.
Familiemann Tom Stall (Viggo Mortensen) blir intervjuet på tv etter at han utfører en heltedåd i kaféen sin.
Men farlige mennesker ser innslaget og mener å dra kjensel på Tom. Snart lusker det farlige individer rundt i småbyen som åpenbart tror Tom er en annen person enn han sier. De representerer en fare for familien som Tom ikke kan overse.
ALT OM: David Cronenberg
David Cronenberg er en slu fyr. Først viser han oss en grusom scene som vi skjønner setter tonen for det som skal komme. Deretter ser vi det trygge familielivet i Stall-huset. Og vi vet han gjør det slik for at også vi skal føle hva som står på spill. Vi ønsker så gjerne at det skal gå godt for familien. Men siden dette er en Cronenberg-film, er oddsene dårlige. Det henger en mørk sky over kinosalen. Og vi vet at dette blir tøft.
Viggo Mortensen spiller Tom Stall og det er deilig å se ham i en skikkelig god filmrolle igjen. Jeg har alltid likt ham, også før rollen som Aragorn i Ringenes Herre.
Her er han flink som vanlig familiemann, tilsynelatende med skjulte, mørke sider. Reaksjonsmønsteret hans når familien trues er troverdig. Vi kan tro på ham både som hard voldsutøver og øm familiemann.
A History of Violence er en sterk film om vold. Den gir ikke mye håp for de som først har valgt å gå den veien. Sånn sett kan vi kalle det en anti-volds film. Samtidig er det på en litt syk måte ganske deilig å se noen få det de fortjener i denne filmen. Det er kanskje derfor vår fascinasjon for vold og voldsutøvere aldri slokner.
