Skuespillerne må være dyktige for at en film skal bli god. I Capote er det hovedrolleinnehaveren Philip Seymour Hoffmann som har æren for at filmen nærmest blir genial.
Capote er filmen om forfatteren og sosietetsløven Truman Capote. Kjent for bøker som Breakfast at Tiffany`s og ikke minst «In Cold Blood» fra 1966. Det er prosessen rundt skrivingen av «In Cold Blood», verdens første dokumentariske roman, denne filmen handler om.
I 1959 leser Truman Capote en artikkel i New York Times om de brutale mordene på en hel familie i Kansas. Det er noe med denne hendelsen som fascinerer Capote. Han drar til Kansas for å skrive en artikkel om hvordan drapene har påvirket lokalsamfunnet. Med seg har han barndomsvenninnen Harper Lee (Catherine Keener).
Statusen Truman Capote har som forfatter kan sammenlignes med den statusen dagens rockestjerner og filmstjerner har. Og ved hjelp av status, markant personlighet og utspekulert list, klarer han å få innpass hos lokalbefolkningen.
Capote blir også kjent med de to gjerningsmannen som er arrestert og dømt til døden for drapene. Og det er etter å ha snakket med dem han innser at dette ikke kommer til å bli en artikkel, men en hel bok.
Regissør Bennett Miller gjør sin første spillefilm med Capote, og etter denne debuten blir han garantert en ettertraktet regissør. Han har klart å få fram det mest spennende med historien, nemmelig personportrettert av Truman Capote.
For hvem er egentlig Truman Capote? Er han gjennomført iskald og utspekulert eller har han følelser og kanskje til og med kjærlighet for sine medmennesker? Særlig er spørsmålet knytta til Capotes forhold til en av drapsmannen Perry Smith. Utnytter Capote Perry Smith, eller elsker han ham, eller kanskje begge deler?
Det er kanskje vanskelig å tro, men det er her spenninga i filmen ligger og ikke i mer konkrete spørsmål som om morderne faktisk er skyldige.
Philip Seymour Hoffmann har tidligere blitt kalt kongen av biroller. Jeg har alltid hatt sansen for han som skuespiller og synes han briljerte i filmer som The Big Lebowski, Magnolia, Happiness og Boogie Nights. Og jeg har venta på, og sett fram til, at denne mannen skulle få en hovedrolle. Ventinga har ikke vært forgjeves.
Jeg blir helt bergtatt av Truman Capote i Hoffmanns skikkelse. Hoffmann har studert timevis med gamle TV- og lydklipp av den virkelige Truman Capote og blitt kjent med de som var i Capotes omgangskrets for å forberede seg på rollen.
Alt fra den virkelige Truman Capotes særegne, barnaktige stemme til fakter og hvordan han tok brillene på og av har Hoffmann studert og kopiert.
Philip Seymour Hoffmann gjør en så gjennomført rolletolkning at han ikke lenger spiller Truman Capote. Hoffmann ER Truman Capote!
