”Casino Royale” er en 144 minutter lang audition for Daniel Craig. Vil vi akseptere ham som den nye Bond? Svaret er «ja»!
Når han avleverer sluttreplikken har vi godtatt ham for lengst. Craig er en altfor dyktig skuespiller til å ødelegge sjansen han har fått.
Jeg er fremdeles sikker på at Pierce Brosnan kunne fungert godt i noen filmer til, men Craigs inntreden signaliserer en modernisert agent 007. Misforstå ikke – han beveger seg i samme fantasiunivers som før, men er tøffere og farligere, akkurat som verden rundt oss.
Basert på den første Bond-boken
Filmen er basert på Ian Flemings første 007-roman. Bond er nettopp forfremmet til 007-status og snubler inn i sin første sak uten M’s godkjennelse. Han er på sporet av Le Chiffre, en finansakrobat som hjelper terrorister.
Etter å ha tapt et større pengebeløp, takket være Bond, arrangerer Le Chiffre en pokerturnering på Casino Royale i Montenegro, med over 100 millioner dollar i potten.
James Bond meldes på for å knekke skurken i samarbeid med hans vakre MI6-kollega Vesper Lynd. Han er fornyet og utvikler sitt image i løpet av filmen. Han komponerer sin egen drink og bryr seg ikke om dry martini’n er shaken or stirred.
Han har ingen Q til å utstyre seg med leketøy. Han er kaldere, mer kynisk og mer dødelig. Men teamet bak filmen er stort sett det samme. Dermed får vi de samme ekotiske locations, vakre damer, fæle skurker, lekre biler og halsbrekkende stunts som før. Daniel Craig glir godt inn som nytt element blant de gamle.
Damen har Bond i sin hule hånd
Ett av de vante elementene er Bond-damer. Men årets utgave har Bond i sin hule hånd. Eva Green spiller Vesper Lynd, og bestemmer over pengene Bond spiller poker for.
Dessuten holder hun hans hjerte i sine hender. Bond har ikke hatt tettere kjemi med en Bond-dame noen gang. Han kræsjer til og med sin flotte Aston Martin på spektakulært vis for å redde henne fra fare (for øvrig det tøffeste bilstunt jeg har sett på en stund)! Så dette må være alvor. James + Vesper = sant!
Dessuten er det gøy å se danske Mads Mikkelsen gjøre en god figur som Le Chiffre, en presset mann som tyr til stygge midler.
Vi aner fare hver gang vi ser ham. En annen danske, Jesper Christensen, er også med som den mystiske bakmannen Mr. White. Det eneste som mangler er at Kim Larsen synger tittellåta, men det er kanskje like greit at Chris Cornell gjør den jobben under en av de stiligste tittelsekvensene jeg har sett i en Bond-film.
Dette lover godt!
Dette er regissør Martin Campbells andre Bond-film. Den første var Brosnans 007-debut ”Goldeneye” i 1995. Han har et sikkert grep rundt actionsjangeren og Bond-mytologien.
Skal jeg klage på noe, må det være at de beste actionscenene befinner seg i filmens første halvdel. I siste halvdel preges historien av kortspill, noe jeg ikke synes er så interessant.
Men siste oppgjør i Venezia er et imponerende skue som gir adrenalinkick. Og avslutningen tyder på at vi i fremtiden kan forvente en knallhard Bond som ikke vil legge noe i mellom i jakten etter slemminger.
Dette lover godt!
