En slags oppfølger
Kanskje var manuset egentlig ment å være en helt annen og seriøs film, men så har man forsøkt å skvise inn litt humor og i stedet laget det som en slags oppfølger til ”Bruce Almighty” med Jim Carrey fra 2004.
Det mislykkes totalt. Selv ikke Carell kan redde denne katastrofen, som tross noen tøffe effekter, kjedet vettet av meg.
Morgan Freeman er Gud
Evan Baxter slutter som nyhetsanker for å bli senator. Men Gud kommer til ham i Morgan Freemans skikkelse og befaler ham til å bygge en Ark. Som i ”Noahs Ark”.
Første halvpart av filmen går ut på å sette Evan i så mange pinlige situasjoner som mulig for at han skal skjønne at Morgan Freeman virkelig ER Gud.
Deretter blir det Ark-bygging, hvor Evan forvandles til hvithåret lendekledt figur som ligner Noah. Han blir verdenskjendis, men pussig nok uten at noen Jesus-freaks dukker opp for å hjelpe til.
Utdatert humor
Humoren i filmen er så håpløst utdatert at du vil ikke tro det. Evan ramler og slår seg utallige ganger, og det skal være morsomt. Han går på jobben som senator med skjegg, og det skal være morsomt.
Han forvandles gradvis til en typisk bibelsk figur, og det skal være morsomt. Og du får se mange dyr som driter på folk. Men det er ikke morsomt, bare kjedelig og kjipt.
Steve Carell må ha skjønt dette selv underveis, men hvem kunne vel takke nei til den lønnslippen bare på grunn av et dårlig manus?
Imponerende effekter
Det er en ting som imponerer i filmen, og det er de visuelle effektene i siste akt. Det får meg til å lure på om en skikkelig seriøs film om den bibelske figuren Noah og hans Ark kanskje ville vært noe å se.
Men det spørs om ikke også det ville vært ufrivillig komisk. Det beste ”Evan Almighty” har oppnådd er en oppglødd bibel-debatt på Internet Movie Database.
DET kaller jeg et mirakel!
