Tildels underholdende
”Fracture” er tildels underholdende og pen å se på, men det plager meg at jeg ser ut til å være smartere enn de kløktige hjernene som er i sving på lerretet.
Den rike eksentrikeren Ted Crawford (Anthony Hopkins) skyter sin utro kone. Den unge hotshoten Willy Beachum (Ryan Gosling) er i ferd med å forlate statsadvokatens kontor for en lukrativ jobb i det private næringsliv, men tar på seg jobben som aktor i rettsaken, som ser ut til å være grei skuring.
Men så oppdager han at det ikke finnes ett eneste bevis som kan felle Crawford. Og saken utvikler seg til et personlig spill mellom dem.
Akkurat dette er et interessant aspekt ved filmen, men jeg hater det når jeg løser mysteriet lenge før noen i filmen gjør det.
Godt visuelt grep
”Fracture” er veldig pent filmet, klippet og lydlagt. Regissør Gregory Hoblit har et godt grep rundt det visuelle. Allerede fra den smakfulle åpningssekvensen føler jeg at filmen har et godt preg av kvalitet.
Men dette er en litt treig film. Tempoet er jekka ned flere hakk under en vanlig rettsaksfilm. Og det er på mange vis bra. ”Fracture” styrer unna mange klisjeer, som for eksempel den evige ropingen ”Objection, your honor”. I denne filmen viskes det.
Mystisk Anthony Hopkins
Anthony Hopkins sin rolle er et mysterium. Jeg forstår aldri hvorfor Crawford skulle ønske å sette i gang et spill mot en for ham ukjent person.
Dermed blir Hopkins sin rollefigur litt diffus, men funker likevel som filmens skurk fordi Hopkins er en fordømt god skuespiller. Han fremstilles som en person som liker å bryne seg på kompliserte utfordringer.
Dessuten har han blitt sinnsykt rik på det han gjør. Jeg er litt usikker på hva han egentlig lever av, men vi ser han hjelper til i en flykræsjetterforskning. Men hvordan han har greid å komme seg frem i verden som ond psykopat, forklares ikke.
Undervurderer saken
Ryan Gosling er veldig flink som aktor Beachum. I begynnelsen av filmen er det åpenbart at han undervurderer saken, som han ser på nærmest som en formalitet før han stikker av gårde til en ny og bedre betalt jobb.
Beachums oppvåkning skildres godt, selv om hans forvandling fra våken motstander til brennende engasjert skjer litt raskt.
”Fracture” setter to sterke personligheter opp mot hverandre. Og det gir resultater. Jeg ble underholdt, og kan anbefale den, spesielt hvis du kan se en digital visning slik som jeg. Da tar filmen seg svært godt ut.
Men jeg skulle ønske et manus med en litt bedre utpønsket vri. Løsningen er altså altfor lett å se, selv om det finnes flere muligheter. Jeg liker å bli skikkelig overrasket på kino, men ”Fracture” greide ikke å overliste meg helt.
