Rob Zombie har voldtatt John Carpenter både i huet og ræva. Han har laget en ny versjon av Carpenters sjangerdefinerende gjennombruddsfilm ”Halloween” fra 1978 som er så dårlig at det nesten ikke er til å tro. Den mangler all form for spenning og annen filmatisk verdi. Den leverer ikke engang på voldsfronten. «Halloween” i 2007-utgave er møkkadårlig trash-slash!
Dreper alle
En maskert Michael Myers dreper familien sin som 10-åring, og blir lukket inne på anstalt under veiledning av dr. Samuel Loomis (Malcolm McDowell). 15 år senere dreper han alle fangevokterne og rømmer.
Loomis tror han vet hvor Michael er på vei. Han har nemlig en hemmelig søster som uvitende er hans neste mål på hjemstedet Haddonfield. Han må bare finne kniven og maska først.
Kjedelig slash
Allerede i åpningen forstår vi at regissør Rob Zombie dessverre ikke er i stand til å matche originalen på noe som helst vis. Måten vi introduseres for Michael Myers på er like kjedelig som et blankt A4-ark og white trash-familien hans overspilles kraftig uten humor og ironisering.
Tiåringens brutalitet burde kanskje sjokkere, men det er bare trist å se hvordan dette er løst filmatisk, med like mye finesse som en bulldoser i sandkassa.
Pippi skumlere
Resten av filmen er ei lærebok i hvordan man ikke skal lage skrekkfilm. Michael Myers er så overeksponert at vi aldri blir redde for ham. Vi burde jo skjelve av skrekk bare ved synet av ham, men jeg har sett episoder av Pippi Langstrømpe som har vært skumlere.
Dessuten er han så treig at han egentlig ikke burde være i stand til å drepe noen. Det er bare å springe! Derfor blir det for dumt når han virker å være usynlig for sine ofre, bare han er utenfor kameravinkelen.
En spøk
”Halloween” kunne reddet seg med litt skikkelig slash, men til og med her feiler filmen noe helt vanvittig! Det er bare kjedelig å se Michael Myers myrde seg gjennom historien. Det er absolutt ingen oppfinnsomme drapsscener her som kan få syke sjeler som meg til å tenke ”wow, det var kult”!
Jeg tror egentlig at ”Halloween” er en spøk på kinogjengernes bekostning. Dimension Films forsker på hvor dårlige filmer de kan lage og likevel tjene penger.
Dette er et foreløpig lavmål.
