Den forteller en utrolig historie med humor, hjertevarme og hjerteskjærende drama. Jeg gjetter at besøkstallet her i Norge ikke vil gjenspeile det publikummet filmen fortjener, så om du leser dette, gi ”Emmas lykke” en sjanse!
Vrak i hagen
Max (Jürgen Vogel) får vite at han har uhelbredelig kreft, stjeler svarte penger fra bilbutikken han jobber i, og rømmer i en stjålet Jaguar med sjefen i hælene. Men i nattemørket ser ikke sjefen at Max kjører utfor veien og forsvinner i et av filmhistoriens vakreste bilkræsj.
Vraket havner i hagen til Emma (Jördis Triebel), som bor alene på en gjeldstynget bondegård. Hun finner pengene og brenner bilen, slik at bevisstløse Max skal tro de har brent opp når han våkner. Men fullt så enkelt skal det ikke bli.
Oppreist Emma
Emma er en tøffing. Filmen starter med slakting av en gris, der vi ikke spares for noen detaljer. Vi skjønner fort at hun kan stå oppreist i stormen, men får etter hvert avdekket hennes indre følelsesliv.
Max er motsatt. Litt veik, redd og unnvikende. Men etter noen dager med Emma, lærer han å ta utfordingene han står overfor, eller i hvert fall anerkjenne dem.
Fantastisk samspill
Dette høres kanskje ut som en røverhistorie, men den flesker til med uventet romantikk og store følelser. Samspillet mellom Jördis Triebel og Jürgen Vogel er fantastisk bra, og gjør at vi glatt godtar historiens noe villere påfunn.
Triebel er et utrolig sjarmerende nytt bekjentskap som gjør Emma til en ekte kvinne av kjøtt og blod, mens Vogel rettferdiggjør at jeg skrøt så uhemmet av ham etter rollen i den avsindig sterke filmen ”Den frie vilje” tidligere i år. Han er veldig god som Max, en rolle som byr på store utfordringer.
Praktfull film
”Emmas lykke” er en bevegende historie, nydelig filmet av regissør Sven Taddicken. Og du vil ikke tro hvor sterk avslutningen av filmen er. Jeg mistet litt munn og mæle, samtidig som jeg ble imponert over hvor modig filmen er.
”Emmas lykke” er rett og slett en praktfull film med hjerte og smerte i skjønn forening!
