Denne musikalen forteller en engasjerende historie gjennom tekst og musikk av The Beatles, og er en fest av vakre bilder, nydelig musikk, og varme mennesker i sine formgivende år. Jeg elsket hvert minutt av denne herlige filmen!
Revolusjon
Vi møter den unge Liverpool-gutten Jude som midt på 60-tallet reiser til USA, der møter han søsknene Max og Lucy. De havner i New York, der Jude og Lucy finner kjærligheten, mens Max blir funnet av Uncle Sam, som sender ham til Viet Nam. En revolusjon er på beddingen, men den står i fare for å splitte Jude og Lucy for godt. Filmen forteller hvordan søkende ungdom gikk igjennom 60-tallets vekkelse, og hvordan musikken sto i sentrum.
Inderlig og ekte
Historien føles inderlig og ekte, uten å være dyp og innviklet. De unge, sympatiske skuespillerne Evan Rachel Wood, Jim Sturgess og Joe Anderson, takler en potensielt vanskelig oppgave, nemlig å få oss til å tro på disse figurene som bryter ut i Beatles-sang. De brukes som levende eksempler på 1960-tallets ungdom og hvordan de opponerte mot samfunnet rundt seg.
Filmen viser briljant deres idealisme, brennende engasjement og troen på rock, dop og kjærlighet. Og synes du dette høres gammelt ut, skal du vite at det kan trekkes klare paralleller mellom deres utfordringer og de dagens unge står overfor.
Spennende coverversjoner
Beatles-musikken fremføres i spennende utgaver, produsert av T-Bone Burnett og Elliot Goldenthal. Noen av låtene er iført klassisk musikaldrakt, som kanskje er den mest opplagte måten å gjøre det på, mens andre låter har fått et mer rocka preg med høyere energi enn originalene.
Musikken er covret med stor respekt, og er sydd fantastisk godt inn i historien. Noen av segmentene gir tekstene en dualitet du kanskje ikke ante var der. Og jeg blir slått av hvor vakre noen av de enklere låtene egentlig er. Filmen gir musikken en ny dimensjon. Ikke bedre, men annerledes.
Modig og oppfinnsomt
Regissør Julie Taymor (”Frida”) leker modig og oppfinnsomt med formen og lykkes over all forventning. Det er flere fantastiske sekvenser her som jeg får lyst til å reise meg og applaudere for.
”Across the universe” er den beste musikalen jeg har sett siden ”Moulin Rouge!” fra 2001, og må simpelthen sees, spesielt av Beatles-kjennere, som kan kose seg med et ras av kløktige referanser.
Jeg skal se den sju ganger til. Minst!
