Dette er en morsom og spennende spøkelsesfilm med en ålreit story og overraskende gode spesialeffekter. Den er nok først og fremst myntet på de mellom 11 og 15, men også jeg hadde det gøy på kino med denne filmen!
Spøkelsesjeger
Lulu og Sylvester flytter til den danske småbyen Broby. Der blir Sylvester besatt av ånden til Hermann Hartmann, et resultat av at en necromancer har kalt mange sjeler tilbake fra de døde.
Det blir opptil Lulu, Sylvester/Hermann, nabogutten Oliver og den lokale spøkelsesjegeren Richard å finne ut hvorfor og hvordan de kan stoppe den skumle necromanceren.
Kjempegode effekter
”De fortapte sjelers øy” er overraskende god underholdning. Det ligger en klar Hollywood-schwung over produksjonen som målgruppa vil like. Historien fortelles med godt driv og spennende virkemidler.
Effektene i filmen er rett og slett kjempegode. Min favoritt er et fugleskremsel som skremmer mer enn bare fugler! Og klimakset er et overbevisende lysshow som overgår det meste jeg har sett av spesialeffekter i nordisk film til nå.
Litt puslete
Filmens eneste svakhet er at de unge skuespillerne kanskje ikke overbeviser fullt ut. De gjør seg ikke helt bort, men jeg skulle ønske litt mer naturlighet foran kamera. Det blir litt for puslete i blant når uvante fjortiser skal prestere foran kamera.
Men de eldre skuespillerne, blant annet Nikolaj Kopernikus, Lars Mikkelsen og Andreas W. Berthelsen, spiller sine roller med den rette mixen av alvor og eventyr. Det blir aldri for seriøst, men aldri for lett, heller.
Mer i vente
Regissør Nikolaj Arcels første film var ”Kongekabalen”, en habil thriller. Nå viser han også teft for effektdrevet underholdning. ”De fortapte sjelers øy” har blitt en vellykket ungdomsgrøsser. Og skal vi tro slutten på den, kan vi ha mer i vente!
