I denne filmen blander han disse egenskapene, og skaper en sår og sympatisk figur som publikum lett skaper et bånd til.
”Dan in real life” er uforskammet hyggelig, understreket av Sondre Lerches soundtrack. Filmen skjemmes bare av noen lettvintheter og tilfeldigheter i manuset som burde vært luket vekk. Ellers slår den et godt slag for kjærligheten!
Kjærlighetsforviklinger
Dan Burns (Steve Carell) er alenefar med tre døtre, og gir familieråd i sin avisspalte. Men å styre sin egen familie er vanskelig. På årets siste tur til slektas sommerhus treffer han tilfeldigvis spennende Marie (Juliette Binoche) i en bokbutikk, som han umiddelbart forelsker seg i.
Problemet er at hun viser seg å være brorens nye flamme, og det ligger an til en helg med både familie- og kjærlighetsforviklinger.
Nydelig setting
Stemningen i filmen er upåklagelig god. Handlingen utspiller seg i en nydelig setting, med en stor drømmefamilie i et herlig sommerhus. Jeg får så lyst til å dra på hytta! Og menneskene er så sprudlende, morsomme og varme. Det finnes ingen der som ikke vil hverandre godt.
”Dan in real life” kan kanskje oppleves litt i overkant koselig for enkelte, men jeg liker det. Og det kan da umulig skade, vel? Vi trenger slike filmer, også.
Sånn passe forutsigbar
Regissør Peter Hedges har laget en trygg og god film som ikke tar de store sjansene. Historien er sånn passe forutsigbar med vilje, og det er enkelt å gjette seg til hvordan det skal ende. Jeg hadde satt pris på litt mer motstand, og et litt mer kløktig utpønsket manus.
Men Carell er god i hovedrollen, mens Juliette Binoche er en god match og gir liv til Marie. Sondre Lerche har laget hyggelig musikk som ikke stikker seg frem mer enn den må, og følger du med, kan du se Sondre foran kamera, også!
Litt for enkelt
Enkelte sekvenser i filmen er preget av litt for mange tilfeldigheter, som at hele den store familien skal inn på samme rom til samme tid når det absolutt ikke passer. Det skjer flere ganger. Og forviklingene løser seg kanskje litt for enkelt til slutt.
Men jeg gikk ut av kinosalen med et lite smil, så kan jeg si annet enn at jeg var fornøyd? Nei, det kan jeg ikke. ”Dan in real life” vil ikke stå som en påle i filmhistorien, men er en hyggelig opplevelse her og nå!
