Jeg elsker Michel Gondrys uortodokse filmunivers. ”Evig solskinn i et plettfritt sinn” og ”Vitenskap om drømmer” er to av mine favoritter på 2000-tallet.
”Be kind, rewind” viser Gondry fra en mer tilgjengelig og publikumsvennlig side. Selv han trenger en suksess innimellom. Dette har blitt en skikkelig hyggelig film, men jeg føler at historien har et enda større potensiale enn Gondry har greid å realisere.
Sletter filmer
”Be kind, rewind” er navnet på en videosjappe i New York-forstaden Passaic, der det fremdeles satses på VHS. Mike (Mos Def) må passe butikken ei helg mens sjefen er borte.
Men kompisen Jerry (Jack Black) presterer å slette hele inventaret og de bestemmer seg for å gjenskape filmene på egen hånd for å holde butikken i gang.
Absolutt oppfinnsomt
At Mike og Jerrys gjenskapning av klassiske filmer skulle bli en suksess er totalt usannsynlig, men i Gondrys verden er alt mulig. Jeg skulle riktignok ønske at ideen ble utnyttet bedre.
Oppfinnsomheten er absolutt tilstede, men det resulterer ikke i så mye latter som jeg skulle ønske. Og når deres tvilsomme prosjekt plutselig får mye mer på spill enn i utgangspunktet, blir jeg ikke så revet med som jeg burde.
Avdempet komikk
Jack Black og Mos Def er et flott filmpar. Def er kanskje en av de beste skuespillerne rappen har gitt oss. Hans avdempede komikk er en god kontrast til Blacks sedvanlige galskap.
Men dette er ikke galskap som i en overspilt Jim Carrey-film. Michel Gondry holder en sober tone gjennom filmen, og krydrer den i stedet med små, pussige innfall som morer meg.
Søt, snål og spesiell
”Be kind, rewind” rundes av på en troverdig måte, og ikke nødvendigvis i følge Hollywood-oppskriften. Det er til filmens fordel, synes jeg.
Michel Gondry har laget nok en søtsnål film med en helt spesiell identitet. Og du tar med deg den gode følelsen ut av kinosalen, selv om den kanskje ikke varer så lenge.
