Samtidig leker filmen med våre voldsvaner og forventninger til hvordan en historie skal fortelles. ”Funny Games” er en sykt god film som vil både sjokkere og overraske deg på godt og vondt. Vent … stryk ”godt”!
Fryktelige hensikter
En mor, far og sønn i et sommerhus ved en innsjø får besøk av to unge menn i golfklær som spør om å få låne egg til nabofruen. Men snart viser det seg at de har andre og fryktelige hensikter.
Tim Roth er familiefaren som er ute av stand til å være husets mann. Naomi Watts er moren som forsøker å bevare fatningen. Devon Gearhart er den skrekkslagne sønnen, mens Michael Pitt og Brady Corbett er effektive gjerningsmenn, som snytt ut av ”A clockwork orange”.
Skremmende effektivt
Filmen oppleves som svært brutal, men uten å vise særlig mye. Den deglorifiserer filmvolden som vi kanskje har blitt altfor komfortable med. Denne filmen følger så absolutt ikke de samme reglene.
Den fokuserer i stedet på gjerningmennenes uttrykksløse ansikter når volden begås, som om de banker tepper eller skyter på blink. Det er skremmende effektivt!
Haneke vil provosere
”Funny Games” kan oppfattes som et innlegg i den evige voldsdebatten, men jeg tror Haneke har andre hensikter. Han vil provosere. Han vil konfrontere oss med hvordan vi forbruker vold som underholdning.
Dessuten bruker han film-mediet til å kødde med oss. Historien forteller om figurer som terroriseres med onde triks, samtidig som filmen selv terroriserer oss som ser den med onde triks. Noen av dem gjør Hanekes intensjoner litt for tydelige.
En av de beste og verste
Jeg har ikke sett 1997-versjonen, så jeg verken kan, eller vil, sammenligne filmene mot hverandre. Det er poengløst. Har du sett originalen, trenger du ikke se denne.
Har du ikke sett originalen, bør du velge den nye, for å få sett historien på kino. Men jeg advarer om at ”Funny Games” er en av de beste og verste filmene jeg har sett på lenge!
