Filmen er ikke uten gode øyeblikk, men det er langt mellom dem. Den lener seg kraftig på sjangerklisjéer, og det er synd å kaste bort sjansen til å lage noe virkelig morsomt av utgangspunktet.
Utfordringer med surrogatmor
Kate (Tina Fey) er en 37 år gammel single nestsjef i et stort firma. Hun har også fryktelig lyst til å bli mor. Men når prøverørsmetoden ikke fungerer, tyr hun til en annen løsning. Hun leier Angie (Amy Poehler) som surrogatmor!
Men graviditeten blir en større utfordring enn antatt når Angie flytter fra kjæresten og inn hos Kate. Og det ligger enda større utfordringer i vente.
Få overraskelser
I en scene i denne filmen ser Angie på ”America’s Funniest Home Videos”, og Kate avslører et videoklipp ved å spå hva som kommer til å skje. Hun sier at vi ser en sønn med et balltre og en far med et skritt, og at det derfor er uungåelig at faren blir truffet der det gjør aller mest vondt.
Dette stykket dialog er egentlig en perfekt analogi for denne filmen, for den legger klare linjer for hva som skal skje på et tidlig tidspunkt, spesielt når Greg Kinnear introduseres som juice-selgende sjarmør. Overraskelsene ligger ikke akkurat på lur.
Avmålt Fey, irriterende Poehler
Tina Fey virker merkelig avmålt i hovedrollen, selv om hun ikke tuller seg helt bort. Hun har en sjarmerende tilstedeværelse foran kamera, men jeg føler hun ikke tar ut sitt beste som komiker her.
Hennes gamle SNL-kollega Amy Poehler er bare irriterende gjennom det meste av filmen. Jeg vet at hun er ment å være det i begynnelsen, men hun lykkes ikke helt i å omvende oss når figuren går igjennom noen større forandringer.
Filmens beste er Steve Martin i en herlig birolle som Kates eksentriske sjef.
Søt, men kjedelig
”Baby Mama” faller i kategorien, ”søt, men kjedelig”. Jeg hadde trodd at teamet bak ”Saturday Night Live” kunne laget noe bedre enn dette.
Det er laget langt morsommere filmer om å få barn, først og fremst ”Knocked Up”. Se den i stedet! Den tåler flere gjensyn. ”Baby Mama” tåler så vidt ett påsyn.
