Dette er den første filmen etter at Pixar-sjefen John Lasseter tok over styringa av Disneys animasjonsavdeling, og resultatet er umiskjennelig Pixarsk, samtidig som historien så avgjort er tuftet på Disneys tradisjonelle verdier.
Filmen er ganske vellykket, selv om jeg tviler på om den får klassikerstatus. Den kan trygt vises frem til barn i fra 5 til 100, men ”Bolt” passer nok bedre for de aller yngste enn for voksne.
Superhund i tv-serie
Bolt (John Travolta/Torbjørn Harr) er en superhund med superkrefter som hjelper sin venn Penny i kampen mot den onde Dr. Calico. Det Bolt ikke vet, er at han er med i en tv-serie, at Penny er en skuespiller og at superkreftene er et resultat av spesialeffekter.
Så når Dr. Calico kidnapper Penny, rømmer Bolt fra tv-studioet for å finne henne ute i den virkelige verden. Men der får Bolt problemer, både med sine superkrefter og sin oppfatning av virkeligheten.
Ingen voksne undertoner
Premisset er friskt, historien fortelles i et høyt tempo, animasjonen er god og den norske dubbingen holder høy kvalitet. Det meste stemmer altså. Når jeg likevel ikke føler at ”Bolt” får klassikerstatus, er det fordi Disney som vanlig kjører et fryktelig trygt løp.
Grunntemaet er det samme som i alle andre Disney-filmer: vennskap, kjærlighet og de nære ting generelt. Man kan ikke forvente for mye vågale sprell, og ingen voksne undertoner som ungene ikke skjønner. ”Bolt” føles derfor litt i overkant streit.
Klokelig bruk av 3D
Jeg så filmen i digital 3D, og her brukes effekten klokt til å skape skikkelig dybde i bildet i stedet for å kaste ting mot publikum hvert tiende sekund. Men vær obs på at du må bruke briller, og det spørs om de yngste barna vil like å ha dem på seg. Filmen vises også i vanlig 2D (sjekk din lokale kino).
Det er uansett god underholdning, samme hvilket format du ser den i. Disney skal ha ros for at de satser skikkelig på mer animasjonsfilm, tuftet på selskapets eldgamle tradisjoner. Du vet hva du får, og du får det!
