Begge skuespillerne har opplevd dalende karrierekurver siden da, så jeg skjønner at de kommer løpende tilbake til serien de hadde suksess med for 8 år siden. ”Fast & Furious” legger ikke skjul på at dette er bilporno, og det finner jeg overhodet ingenting i veien med. Filmen gir oss en passende dose tøffe karer, fine damer, heftig musikk og fete biler!
Søker hevn
Dominic Toretto (Vin Diesel) søker hevn etter at noen knerter noen som står ham nær. Samtidig er politimannen Brian O’Conner (Paul Walker) på jakt etter en narkobaron i Los Angeles. Det viser seg at de to gamle vennene, som nå er alt annet enn venner, har samme mål. Motvillig må de slå seg sammen for å knuse den mystiske Braga.
Fartsfylte sekvenser
Filmen sparker løs med en veldig stilig introsekvens som kunne vært en Bond-film verdig. Det kjøres fort og krasjes hardt, akkurat slik jeg liker det. Filmen har flusst med hestekrefter, nitroboosting og forkrommet stål. Noen av scenene er åpenbart skapt med datagrafikk, blant annet et par fartsfylte sekvenser i en smuglertunell. Men de er godt utførte, så mange vil kanskje ikke tenke over det. Jeg foretrekker likevel virkelige biler og ordentlige stunts. Filmen har det, også!
Flatt og uinteressant
”Fast & Furious” har ikke tid til særlig delikat skildring av menneskers indre følelsesliv. Når Toretto mister noen som står ham nær, felles ikke en eneste tåre. Vin Diesel formidler sorg ved å rynke på nesen. Og Paul Walker er utvilsomt en av Hollywoods svakeste skuespillere. Han tar seg godt ut i actionscener, men så snart han begynner å snakke, er det åpenbart at han ikke har noe mer å tilby. Han spiller flatt og uinteressant. Heldigvis trenger han ikke snakke så mye.
Filmfest for bilfrelste
Regissør Justin Lin sto også bak den overraskende potente treeren, ”The Fast and the Furious: Tokyo Drift”, som gikk rett på DVD i Norge. Han har igjen greid å lage god underholdning basert på nokså primitive elementer. ”Fast & Furious” er en fartsfylt filmfest for bilfrelste, og for alle oss andre som liker glatte filmer som ikke tar seg selv spesielt seriøst.
