Det er fremdeles interessant å beskue Mesrines skremmende hensynsløshet og hans vanvittige flaks, men kun glimtvis gir filmen oss innsikt i hans menneskelighet. Film to er ikke like sterk som film en, men er et verdig punktum for historien.
Mesrine er tilbake i Frankrike etter et actionfylt opphold i Canada, og fortsetter sin forbryterkarriere med en serie bankran og rømninger fra fengsel. Han får nye medsammensvorne, nye damebekjentskaper og begår nye udåder som snart gir ham kallenavnet samfunnsfiende nummer 1.
Hvordan det hele ender, vet vi allerede fra begynnelsen, men det blir likevel en spennende avslutning på Mesrines kriminelle løpebane.
Mesrine blir stormannsgal
Vincent Cassel har fremdeles et godt grep rundt figuren, slik vi også så i den første filmen. Her er Mesrine på vei over i stormannsgalskapen. Han begynner å få det for seg at han ikke er gangster, men revolusjonær.
Han blir forbannet over hvordan han omtales av medier, først og fremst når han ikke får omtale, men også når det skrives negativt om ham. Filmen gir oss et skrekkelig eksempel på hva dette kunne få Mesrine til å gjøre.
Frekk, sjarmerende og voldelig
”Jacques Mesrine: Samfunnsfiende” er ikke akkurat god reklame for gangsteryrket. Men samtidig er det fascinerende å se hvordan Mesrine opererte, med en fantastisk frekkhet, og en avvæpnende sjarm når det trengtes.
Det er også skremmende å få skildret hans voldelige sider, og hans mangel på empati og medfølelse. Film to er ikke like voldelig som film en, men nok til å få oss til å forstå.
Ser snurten av mennesket
Et par ganger i løpet av filmen ser vi snurten av mennesket Jacques Mesrine: når han besøker sin syke far, og når han får besøk av datteren i fengsel. Vi ser at Mesrine kan føle ømhet og kjærlighet, men er klar over at hans mørke sider dominerer.
Han kan ikke forklare hvordan han er blitt som han er blitt. Jeg er som jeg er, sier han. Etter hva filmene forteller, skal vi kanskje være glade for at han ikke er som han var lenger.
