Det høres kanskje ikke så sexy ut, men filmen fungerer utmerket som underholdning på et dypere plan.
Johnsen forteller en komplisert historie med interessante figurer som gjør dette til en god og givende opplevelse! Det skader heller ikke med flotte skuespillerprestasjoner, spesielt fra filmdebuterende Hermann Sabado og den polske filmstjernen Agnieszka Grochowska.
Fire figurer i endring
Filmen forteller om fire figurer i endring. Polske Maria (Agnieszka Grochowska) jobber som hushjelp, og oppdager ved en tilfeldighet at sønnen i huset hun jobber i, Axel (Hermann Sabado), er halvbroren til venninnen Yanne (Bang Chau).
Søsknene ble adskilt da de ble adoptert til Norge som barn. Nå vil Maria føre dem sammen, men det går ikke helt som ventet. Samtidig blir Yanne betatt av Per (Mads Sjøgård Pettersen), som bærer på vond bagasje etter opplevelser i Afghanistan.
Komplisert, men forståelig
Det merkes raskt at Sara Johnsen har kontroll, både over historien hun forteller, og hvordan hun bruker filmmediet til å fortelle den. Filmen føles overveid, gjennomtenkt og godt forberedt.
Historien er komplisert, med mange fasetter, men det er aldri vanskelig å forstå hvor den er på vei, eller hvorfor figurene gjør som de gjør. Vi blir introdusert for virkelige mennesker i et virkelig Oslo, som handler og reagerer på forståelig vis. Filmen behandler figurene med respekt og kjærlighet.
Sabado filmens største funn
”Upperdog” har flere unge skuespillere som imponerer i vanskelige roller. Bang Chau spiller med stille verdighet, Agnieszka Grochowska med frisk energi og Mads Sjøgård Pettersen med smerte gjemt bak gutteaktig sjarm.
Og så må du merke deg navnet Hermann Sabado, for han er filmens aller største funn! I sin første filmrolle leverer han en bunnsolid tolkning av problemfylte Axel, en drittsekktype som likevel har sympatiske trekk. Vi skjønner gjennom Sabados dyktige spill at det ligger noe bak Axels adferd som forklarer den harde måten han behandler omgivelsene på.
Fortjener å bli sett
Sara Johnsen har utviklet seg som filmskaper, og viser at ”Vinterkyss” ikke var et blaff. ”Upperdog” føles enda bedre. Mer nyansert. Mer fullendt.
Nå skal det bli spennende å se om filmen finner sitt publikum. Den fortjener definitivt å bli sett! Den må også høres, for Marcus Paus og Wolfgang Amadeus Mozart har laget musikk som kler filmen med stil.
Oppløftende ”Upperdog”!
