Se opp er Pixars tiende spillefilm (deres første i 3D). Og det er ingen tegn til at suksessrekken brytes. Se opp er et vidunderlig eventyr, med en uventet helt i senter for en handling som fører med seg både humor, spenning og en liten tåre i øyekroken. Den kan nok ikke måle seg med Pixars aller beste filmer, men nå er det slik at selv deres sjuende beste film er bedre enn det meste annet innen dataanimert underholdning! Derfor blir Se opp nok en velfortjent supersuksess!
Den uventede helten er den 78 år gamle grinebiteren Carl Fredricksen, som tar med seg huset sitt på en høytflygende reise til sin barndoms drømmemål, en sagnomsust foss i Sør-Amerika.
Men han får uventet reisefølge av den 8 år gamle speidergutten Russell. Sammen setter de kursen sørover mot nye eventyr, og kanskje oppdagelsen av en anerkjennelse eller to om livet.
Litt for trygg
Pixars regel nummer en er, som vanlig, at ”story is king”- historien er det viktigste. Har man ikke en god historie, har man ingen god film. Og historien er på stell også denne gangen. Se opp handler om å oppfylle drømmer, og leve livet man kanskje en gang hadde planlagt, men aldri turt å leve. Dette er kanskje ikke det mest barnevennlige materialet, men regissørene Pete Docter og Bob Peterson fortjener ros for å tørre å pushe dette på ungene. Se bare på åpningen, som viser Carls liv i revy, fra barndom til alderdom, med både kjærlighet og smertefullt tap. Dette er en fantastisk nydelig sekvens, og er filmens høydepunkt!
Men jeg føler at Se opp resirkulerer en del av humoren vi har sett i andre Pixar-filmer. Flere av poengene er forutsigbare, og det slår meg at manuset er skrevet litt for trygt.
Her skulle jeg ønske at Docter og Peterson tok flere sjanser, og kanskje vært litt upolitisk korrekte innimellom. Spesielt gutterollen er kanskje litt tynt skrevet. Filmen kunne hatt godt av en litt eldre og smartere gutt som motvekt til Carl Fredricksen.
Animasjonen er selvfølgelig førsteklasses, så sørg for se filmen digitalt! Se opp vises også i 3D i de kinosalene som har teknologien på plass, og det gir selvsagt filmen en ekstra dimensjon, både bokstavelig talt og i overført betydning. Synet av en million ballonger i 3D er imponerende. Likeså den fargerike jungelen, de fargerike dyra, dogfighten rundt et luftskip, og detaljrikdommen i Carl Fredricksens furete ansikt.
