Voksen kjærlighet med bauta Meryl Streep.
En film med Meryl Streep er per definisjon aldri dårlig. Derfor er «It’s complicated» heller ikke direkte dårlig. Men den er ikke direkte god, heller. Det er en film om voksen kjærlighet, med flere observasjoner som mange sikkert kan nikke gjenkjennende til. Men det kan virke som om manusforfatter og regissør Nancy Meyers ikke stoler helt på historien hun har funnet på, og derfor har lagt til forsøk på humor her og der. Dette er uheldig, fordi dette er noe Meyers ikke kan. Filmen hadde vært bedre om hun hadde turt å la historien være mindre morsom.
Kompliserte dager
Jane (Meryl Streep) og Jake (Alec Baldwin) ble skilt etter at han bedro henne med Agness (Lake Bell). 10 år senere er familien igjen samlet i forbindelse med sønnens uteksaminering, og den gamle kjærligheten blusser opp igjen i kulissene. Dette er problem, fordi Jake nå er gift med Agness, noe som gjør at det plutselig er Jane som er «den andre kvinnen». Samtidig møter hun arkitekten Adam (Steve Martin), som selv er skilt. Det utvikler seg til å bli kompliserte dager for dem alle.
Uten bakkekontakt
«It’s complicated» handler om noe mange opplever. Selv om man er skilt, betyr det ikke at man er ferdige med hverandre. Filmen har scener som effektivt beskriver følelser man kan ha fortrengt, lenge etter at man har gått fra hverandre. Vær oppmerksom på at denne filmen ikke handler om vanlige mennesker, men om steinrike overklassemennesker. Jane bor på en enorm eiendom, trenger åpenbart ikke være mye på jobben, og har all tid i verden til å styre med sine egne problemer. I tillegg planlegger Jane en stor utbygging av det allerede store huset, selv om hun bor helt alene. Dette får henne til å fremstå som en riking uten bakkekontakt.
Streep – en drøm på skjermen
Jeg får litt følelsen av at Nancy Meyers har resirkulert ting fra andre nyere filmer Meryl Streep har vært med i. Også her spiller hun ei kvinne som forteller sine venninner at hun slett ikke har sex og ikke savner det, heller. Akkurat som i «Mamma Mia!». Også her kommer hun i klem mellom flere menn. Akkurat som i «Mamma Mia!». Også her er hun en matekspert som har bodd og studert i Paris. Akkurat som i «Julie and Julia». Men Meryl Streep er heldigvis en drøm å oppleve på film, også når hun gjentar seg selv. Her flankeres hun av Alec Baldwin, som blir stadig skumlere for hver gang jeg ser ham på film, men som faktisk har noen fine scener. Steve Martin gjør en stille og sympatisk rolle, selv om jeg irriteres over hans stadig smalere Renée Zellweger-øyne. Facelift, anyone?
Sjekk ut Streep i «Julie og Julia»!
Mislykket nesten-slapstick
«It’s complicated» burde vært en bedre film. Den burde fått meg til å føle mer. Det ligger et potensiale i historien som ikke utnyttes. Filmen tryner når den tar i bruk mislykket situasjonskomikk, blant annet med en naken mann som viser sine edlere deler på webkamera uten å være klar over det. Det var kanskje morsomt i ungdomsfilmen ”American Pie” for 10 år siden, men ikke i en voksenfilm i 2009. De morsomme scenene i «It’s complicated» handler først og fremst om hva figurene sier, ikke det de gjør. Det er da filmen er best.
