«Menn som stirrer på geiter» (regi: Grant Heslov) innleder med å fortelle oss at mer i filmen er sant enn du vil tro.
Jeg tror gjerne på det. Jeg liker i alle fall å tro på det. Dette er en morsom og skrudd komedie om det amerikanske forsvarets forsøk på å utnytte mennesker med spesielle evner i militær sammenheng. Den har noen fantastiske sekvenser, men holder dessverre ikke helt ut. Historien går tom for luft akkurat i det den burde blåst seg skikkelig opp!
Supersoldater med superevner
Journalisten Bob Wilton (Ewan McGregor) snubler over litt av en story når han møter mystiske Lyn Cassady (George Clooney) i Kuwait.
Han påstår nemlig å ha vært del av en ukjent divisjon av US Army, kalt New Earth Army, der man forsøkte å skape supersoldater med superevner. Bob blir med Lyn inn i Irak for å følge ham på et hemmelig oppdrag. Men hva er oppdraget? Og snakker Lyn egentlig sant?
Fargerik historie
Da jeg så filmen tenkte jeg at dette umulig kan være sant. Men filmen påstår jo at mye er det. Og muligheten for at det er tilfellet gjør dette til en morsom opplevelse. Vi blir fortalt en fargerik historie som tar stadig nye, absurde og uventede vendinger.
Vi blir også introdusert for en rekke merkverdige figurer, blant annet lederen for New Earth Army, Bill Django. Her viser Jeff Bridges seg frem på en morsom måte som han ikke har gjort siden «The Big Lebowski».
Clooney med stil!
Filmens beste er George Clooney, som fikser den rare rollen som Lyn Cassady med stil! Samspillet med Ewan McGregor fungerer godt, selv om McGregor er i det litt anonyme hjørnet denne gangen, slik han litt for ofte er.
Men det er morsomt å følge disse karenes merkelige reise, med flere alvorlige tilbakeslag underveis. Noen av dem servert av en ufyselig Kevin Spacey!
Ikke helt bortkastet
Når filmen går inn i sin siste fase, dabber min interesse dessverre av. Historien har ikke noe ordentlig klimaks. Jeg skulle gjerne sett at den tok helt av, men i stedet ruller den sakte inn i kjedsomheten, uten å helt vite hvor den skal. Er dette alt, tenkte jeg da jeg reiste meg fra kinosetet.
Når jeg tenker godt etter, ble jeg likevel rimelig godt underholdt så lenge det varte, så «Menn som stirrer på geiter» er ikke helt bortkastet. Men du kan godt vente til den kommer på disk.
