«Olsenbanden Jr – Mestertyvens skatt» er en koselig familiefilm av det svært trygge slaget.
Regissør Arne Lindtner Næss viker ikke fra oppskriften som har gjort disse juniorfilmene til en suksess på norske kinoer. Og hvorfor skulle han det? Dette er kanskje ikke banebrytende filmkunst, men det er finfin underholdning med spenning for de minste, og med nostalgisk sus for de store.
Jakter på Ole Høilands skatt
Egon overhører en samtale som tyder på at han har en bestefar i Fredrikstad, og at han skal ha gjemt vekk en stor slump penger. Egon fikser det slik at den forestående skoleturen går til Østfold, slik at han kan møte bestefaren.
Det blir starten på et eventyr som tar Olsenbanden Jr fra Gamlebyen i Fredrikstad via Akershus festning til Oslomarka på jakt etter den legendariske mestertyven Ole Høilands skatt.
Sjarmerende trekløver
Som i de tidligere filmene kunne nok flere av actionsekvensene vært tøffere. Jeg savner mer fysisk humor og slapstick. Mange av fallene og kræsjene i denne filmen skjer utenfor kamera. Det hadde kanskje vært morsommere om vi hadde fått se noen flere stunts.
Men det Olsenbanden Jr ikke har av action, tar den igjen på sjarmen. Dette er andre gang Fridtjof Tangen og Jonas Hoff Oftebro spiller henholdsvis Benny og Kjell, mens Thomas Stene-Johansen debuterer som Egon. De tar godt vare på de klassiske figurenes karakteristiske trekk og manerer.
Blottet for korrumperende innhold
Jeg synes det er ganske morsomt å følge Olsenbanden Jr på skattejakt. Fortidens spor er lagt opp i rene Dan Brown-stil, uten at filmen blir helt DaVinci-koden av den grunn, men vi føler at vi er med på et respektabelt eventyr.
Klimakset foregår i skogen, uten at spenningsnivået er overveldende. Kanskje kunne filmen våget litt mer, men samtidig gjør dette at selv de aller minste får en ufarlig hyggestund på kino, totalt blottet for korrumperende innhold.
Koser meg på kino
Jeg liker «Olsenbanden Jr. Mestertyvens skatt». Jeg liker at det lages slike naive, uskyldige filmer. Og jeg liker at det foregår på norsk.
Kanskje er det fordi jeg har gode minner fra da jeg lo av Olsenbanden senior på kino i gamle dager. Jeg ler kanskje ikke like mye lenger, men jeg koser meg.
Det er også en fin følelse å ha i kinosalen!
