«En helt vanlig dag på jobben» er regissert av Terje Rangnes etter et manus av Erlend Loe, basert på Håvard Melnæs sin bok om hans tid som Se & Hør-journalist.
Jeg har nok ant mer eller mindre hvordan denne journalistikken utføres. Men jeg blir likevel overrasket over filmens beskrivelser av tette bånd mellom bladet og kjendiser, og hvor langt begge parter går for å fabrikkere sensasjoner. Dette har blitt en interessant og spenstig film med et varmt og sørgmodig portrett av Sven O. Høiby som det absolutte høydepunktet.
Sven O – en gullgruve
Vi møter Håvard Melnæs som fersking i det kulørte ukebladet Folk flest, altså Se & Hør, der han introduseres for noen ganske spesielle arbeidsmetoder. Sjekkheftet brukes flittig for å få småkjendiser til å brette ut sine privatliv, og det er ikke så nøye om alt er sant.
Så gjør Melnæs det store varpet når Mette-Marit blir Kronprins Haakons nye kjæreste, og han nærmest snubler over hennes far, Sven O. Høiby. Han viser seg å være en gullgruve for bladet, men for Melnæs skal det også bli en prøvelse.
Syndsforlatelse
Filmens hjerte og hovedfokus er vennskapsforholdet mellom Melnæs og Sven O. Høiby. Sistnevnte spilles glimrende av Ingar Helge Gimle. Det er nok enklere å vurdere en skuespillers innsats som en figur vi alle kjenner, men det er åpenbart at Gimle gir Høiby hans karakteristiske trekk, samtidig som han gir ham en langt dypere dimensjon enn det Se & Hør og andre blader og aviser noen gang var i stand til å formidle. Gimle bør allerede ha en Amanda-pris i lomma!
Melnæs, i Jan Gunnar Røises skikkelse, skildres godt som en naiv ung mann, som snubler inn i en tilværelse som umiddelbart virker forlokkende. Men han trår over etiske grenser, noe som etterhvert preger ham. «En helt vanlig dag på jobben» kan virke å være en slags syndsforlatelse.
Friskt grep
Håvard Melnæs er selv med i filmen som en slags fortellerstemme. Han betrakter filminnspillingen fra kulissene, noe som er et friskt og morsomt grep. Jeg liker det! Men noe må jeg pirke i. Dette påfunnet kjøres nemlig ikke helt ut. Melnæs forsvinner etterhvert. Hadde det ikke vært naturlig om han også fikk være med på å avslutte filmen?
Noe annet som ikke fungerer helt optimalt, er de daglige vekketelefonene Håvard får fra sin mor. Her virker dialogen i telefonrøret i overkant opplest og kunstig.
– Rullet med øynene
Filmen fremstår som en ærlig og troverdig skildring av hvordan livet som Se & Hør-journalist fortonet seg for Melnæs, selv om vi selvsagt bare får fortalt historien fra hans egen synsvinkel. Mon tro hva for eksempel tidligere Se & Hør-redaktør Odd Johan Nelvik mener om måten han fremstilles på?
Men jeg tror ikke Se & Hør trenger å frykte ytterligere svikt i opplaget på grunn av «En helt vanlig dag på jobben». Deres kjernepublikum går ikke så mye på kino. Vi som gjør det, får se en film som både fascinerer og underholder. Jeg lo, gapte, rullet med øynene – og fikk en klump i halsen!
