«From Paris with love» er en tittel som vekker assosiasjoner til en klassisk James Bond-film, men det er ingenting klassisk ved denne.
Jeg sier ikke nei takk til en actionfilm med høy bodycount, og den har sine øyeblikk, men denne Luc Besson-produksjonen lykkes ikke helt med den forsøke å gjøre. Her benyttes nemlig den gamle oppskriften, der to ulike personligheter settes sammen for å knerte skurker og vitse om det underveis. Men dette er ikke særlig morsomt.
Oppdrag i Paris
Den unge ambassadørassistenten James Reece (Jonathan Rhys Meyers) drømmer om å jobbe som agent. Sjansen kommer når ham må hjelpe spionen Charlie Wax (John Travolta), som kommer til Paris på et oppdrag.
Skurkene begynner å dø som fluer rundt dem, og det skal vise seg at Charlies oppdrag henger sammen med James sitt privatliv.
Usmakelige hovedpersoner
Denne filmens hovedproblem er at hovedpersonene ikke vekker det grann sympati. Travolta forsøker å være så usmakelig han kan ved å se ut som en nynazist, mens han slenger rasistiske kommentarer mot sine (hovedsaklig) asiatiske ofre.
Rhys Meyers er en pen mann, men har trekk som gjør ham å foretrekke som sleip slemming. Vi kan ikke heie på en helt med tynn pornobart!
(Anmeldelsen fortsetter under bildet)
«Taken» var bedre
Regissør Pierre Morel har egentlig laget denne filmen før, nemlig den langt bedre «Taken», men da hadde han både et mer effektivt manus og en bedre skuespiller (Liam Neeson) til å rase gjennom gatene i Paris.
Actionscenene var også hardere og mer kompromissløse, mens her forsvinner mye av voldsestetikken i en overdreven klippefrekvens. Jeg liker av og til å registrere det som skjer i ett bilde før det neste kommer.
Ufrivillig morsomt
«From Paris with love» kunne vært en skikkelig tøff actionfilm, men den behøver humor som faktisk er morsom. Det er ufrivillig morsomme scener her, som når Travolta sklir opp/ned på en brannmannstang mens han skyter med maskingevær, eller når en bombe desarmeres ved å trekke ut en phonoplugg.
Det er nok om å gjøre å ikke ta dette alt for seriøst. Da kan «From Paris with love» såvidt godtas som hjernedød underholdning. Men bare såvidt.
