Jennifer Aniston og Gerard Butler er pene mennesker og forholdsvis kapable skuespillere, men de er avhengige av gode manus og skarpe regissører for å skinne. Det gjør de ikke i «The Bounty Hunter».
Mye skyldes Sarah Thorps amatørmessige konstruksjon av et manus. Og når regissør Andy Tennant nøyer seg med å resirkulere gamle triks fra bedre filmer, blir ikke dette bedre enn en toer på terningen.
Må fange ekskona
Dusørjegeren Mylo (Gerard Butler) får i oppdrag å finne ekskona Nicole (Jennifer Aniston), etter at hun ikke møtte opp til en rettshøring.
Men Nicole er journalist og aner ugler i mosen etter et antatt selvmord. Når Mylo finner henne, kastes begge ut i dramatiske hendelser, samtidig som de må avklare det betente forholdet seg i mellom.
Butler blotter brystkassa
Filmen tvinger meg til å stille noen betimelige spørsmål. Som hvorfor journalisten Nicole mener at en åletrang minikjole er det mest hensiktsmessige antrekket gjennom hele filmen? Hvem er redaktøren som har gitt henne klarsignal til å grave i noe som ser ut som en gedigen ikke-sak?
Hvorfor har 41 år gamle Aniston hud uten tekstur? Og hvorfor må Butler blotte hele brystkassa, mens Aniston slipper? Urettferdig.
(Anmeldelsen fortsetter under bildet)
Bleik dialog og action
Det viktigste i slike filmer er kjemien mellom dame og mann, og det fungerer greit mellom Aniston og Butler, men ikke mer. De kunne jaggu trengt saftigere konfrontasjoner og dialog med mer sting.
Når kranglene topper seg, ligner det mer en opphetet diskusjon. Og når actionscenene er bleikere enn i «Med hjartet på rette staden», er det noe som ikke stemmer.
Du fortjener bedre
«The Bounty Hunter» vil kanskje være en bedre film sett på Blu-ray/DVD fra sofaen? Den har en viss underholdningsevne, og er pent filmet med sympatiske mennesker foran kamera. Men jeg har sett dårlige krimserier på TV med mer intelligente manus.
Når du har tatt deg bryet med å reise til nærmeste kino, kjøpt billett og snop, og må takle mobilpratende sidemenn som ler på feil sted, så fortjener du bedre enn dette.
