«Valhalla Rising» er en vikingfilm med Mads Mikkelsen i hovedrollen. Men det er ikke en vikingfilm i tradisjonell forstand.
Regissør Nicolas Winding Refn («Pusher», «Bronson») går sine egne veier, og har laget tidenes mest innadvendte vikingepos. Dette er en sær kunstfilm, der uttrykk og stemning er viktigere enn historie. Den har absolutt noen veldig kule sekvenser, og noen fantastisk voldsomme høydepunkter. Man må bare være klar over at «Valhalla Rising» er det diametralt motsatte av et publikumsfrieri.
Voldelig galskap
Den barbariske krigeren Enøye (Mads Mikkelsen) tvinges til å utkjempe veddemålskamper på liv og død. Han bryter seg løs fra sin nye herre og dreper alle, unntatt en ung gutt som har behandlet ham vel.
De slår følge med en gruppe krigere på vei til Jerusalem på kristningstokt. Men de havner et helt annet sted, og synker stadig lenger ned i voldelig galskap.
Imponerer som muskelkjempe
Dette er ingen film for pingler. «Valhalla Rising» har noen ekstremt voldsomme scener som gjør 15-års grensen tilnærmet uforsvarlig. Enøye går så hardt til verks at det ligner en filmatisering av voldsspillet «God Of War III».
Mikkelsen imponerer som muskelkjempe når han brekker bein og nakker, knuser skaller og hugger med stor kraft så blodet spruter. Det er slett ikke pent, men det er, bokstavelig talt, blodtøft!
Vanskelig å forstå
Men hvis jeg setter voldsestetikken til side, er andre deler av filmen vanskelig å forstå. Ikke hva som skjer rundt figurene, men hva som skjer med dem. De synker hen i en slags narkotisk tilstand, som om de har spist store mengder fleinsopp. En slik sekvens ville ha forklart en hel del, men det ville kanskje blitt for enkelt.
Nicolas Winding Refn har skrevet manuset sammen med Roy Jacobsen, og det kan oppfattes som en historie om menns lyriske reise inn i et slags helvete.
Et spennende visuelt uttrykk
Kanskje er Winding Refn inspirert av Werner Herzogs «Aguirre: The Wrath Of God», en annen film om mannlig galskap i naturen. Kanhende filmen er inspirert av norrøn mytologi, spesielt Odin.
Mye er opp til deg selv å tolke. «Valhalla Rising» kan oppfattes som en vanskelig film. Den er til tider langsom og uforståelig. Men den er iallefall ikke blodfattig, og har et spennende visuelt uttrykk!
