Var du en av mange som ikke så den danske filmen Brødre på kino i 2005? Synd for deg. Du gikk glipp av et intenst og bevegende drama. Nå er den amerikanske remaken her, og selv om den er litt glattere og penere, er den akkurat like sterk.
Tobey Maguire overrasker med en imponerende prestasjon som gjør inntrykk. Regissør Jim Sheridan har prestert en bevegende film om krig, kjærlighet, familie, synd og tilgivelse.
Knytter sterke bånd
Tommy (Jake Gyllenhall) slipper ut av fengsel. Kort tid etter drar broren Sam (Tobey Maguire) til Afghanistan. Så får familien melding om at han er død.
Tommy hjelper Sams kone Grace (Natalie Portman) gjennom den vanskelige tiden. De knytter sterke bånd til hverandre, men så blir Sam funnet i live, og kommer hjem som hardt merket mann.
Maguire storspiller
At Sam likevel lever er ingen stor avsløring, for dette får du se tidlig i filmen. Historien veksler mellom å skildre familiens forsøk på normalisering og Sams kamp for å overleve fangenskap og tortur. Kontrastene er enorme, noe som gjør det enklere å forstå Sams problemer med å takle returen til USA.
Han har sterke inntrykk som nesten er umulig å bearbeide. Dette skildres ubarmhjertig i en film med et stort hjerte for sine figurer. Og Tobey Maguire storspiller i en svært vanskelig rolle.
Tett opptil den danske originalen
Regissør Jim Sheridan (Min venstre fot, I fars navn, In America) har lagt seg tett opp til Susanne Biers originalfilm. Den danske versjonen hadde kanskje et råere billedutrykk, med bruk av håndholdt, ustødig kamera. Sheridans film er litt renere og penere, uten at den blir dårligere av den grunn.
Den har flere sterke skuespillerprestasjoner, blant annet fra veteran Sam Shepard som Sams innesluttede far, og 10 år gamle Bailee Madison som Grace og Sams sorgtunge datter.
Feilcastet Natalie Portman?
Jeg har vel egentlig kun ett problem med Brothers. Natalie Portman. Jeg elsker Natalie Portman, og hun spiller rollen godt – men jeg ser henne rett og slett ikke for meg som tobarnsmor. Jeg legger dette til side, for Brothers er så god på alle andre plan, at en liten feilcasting ikke spiller noen som helst rolle.
I dette tilfellet vil jeg ikke anbefale verken originalen eller remaken – jeg anbefaler begge!
