Som småbarnsfar vet jeg at tiden er knapp til å pleie samlivet. Derfor lo jeg godt av Date Night med Steve Carell og Tina Fey. Her brukes denne problemstillingen som utgangspunkt for en morsom og underholdende forvekslingskomedie. Carell og Fey er en vellykket kobling, og selv om de skumle tingene de vikler seg inn i ikke er fryktelig troverdige, ble jeg likevel sjarmert.
Ekteparet Phil og Claire Foster må anstrenge seg for å bryte rutinen, så de skaffer seg barnevakt og drar på date. De stjeler noen andres bordbestilling på en fancy restaurant på Manhattan, og blir dermed forvekslet med noen som presser en farlig person for penger. Plutselig har de bevæpnede menn i hælene, og drar på rømmen gjennom New York, samtidig som de må finne en løsning på situasjonen.
Filmen bruker endel tid på å beskrive Phil og Claires dagligliv før forviklingene starter. Vi lærer dem å kjenne som et typisk forstadsektepar med to viltre unger, krevende jobber og minimalt med egentid. Når grunnlaget først er lagt, kan vi være med dem ut på eventyr. Jeg kjøper ideen om at de er to ordinære mennesker under ekstraordinære omstendigheter. Det blir gøyere slik!
Du får en liten dose action i denne filmen, men det meste av humoren kommer fra dialogen. Manusforfatter Josh Klausner har gjort en god jobb med å insinuere dristigheter uten å øke aldersgrensa. Han må ha lært noen triks som regiassistent på fem filmer av brødrene Peter og Bobby Farrelly. Regissør av Date Night er imidlertid Shawn Levy, som her presterer sin beste film til dags dato. Ikke så fryktelig vanskelig, kanskje, når hans tidligere meritter er blant annet Lassie, Jett Jackson, The Pink Panther og Night at the museum 1 og 2.
Date Night går ikke inn i filmhistorien som en klassiker, men er god nok til å tilfredsstille her og nå. Mye skyldes den gode kjemien mellom Carell og Fey, som begge er drevne komikere, og de fungerer bra sammen. Jeg skulle nok ønske at actionscenene var litt saftigere. Mulighetene ligger der, men benyttes ikke fullt ut. Likevel er dette ganske så severdig!