Det straffer seg fremdeles å være kriminell, i alle fall om du har uflaks. Den svenske filmen «Cash» er en tøff historie om en gruppe kriminelle som har et felles mål, men forsøker å nå det på bekostning av hverandre. Og flere av dem har uflaks. Filmen gjør mye bra. Det handler om store penger, farlig narkotika, harde never og kraftige våpen. Det største drawbacket er at jeg ofte får følelsen av å ha sett dette før.
Farlig dobbeltliv
Den unge økonomistudenten JW (Joel Kinnaman) lever et dobbeltliv. Han tjener penger som piratsjåfør på hverdager for å ha råd til å feste med rike venner i helgene.
JW trenger stadig mer penger, og bestemmer seg for å bruke sine økonomikunnskaper. Han kaster seg ut i et farlig miljø, og en narkobusiness som kan vise seg å bli skjebnesvanger.
Regissør Daniel Espinosa tar oss effektivt med inn i JW sin drømmeverden med glitter og tekno. Inn blant pappagutter, bimbodamer, raske biler og store gods. Det ser bra ut på film. Men hvorfor noen skulle ønske å være der, er likevel litt over min fatteevne. Det virker ikke som et spesielt hyggelig sted å være. Men JW drømmer likevel om å være en av adelen.
Hardkokt kriminalitet
Cash er basert på en roman av Jens Lapidus, og filmversjonen gjør en god jobb med å introdusere oss for de forskjellige figurene, og skildre deres ulike motivasjoner for det de er i ferd med å gjøre. Vi forstår hvorfor JW er villig til å risikere så mye.
Noe i hans fortid gjør at han tør bevege seg på dypt vann, også noen av filmens andre skurker har personlige grunner til å begå kriminalitet som går utenom pengebegjær.
Kanskje er vi litt for vante til denne typen sjangerfilm, for jeg skulle nok ønske meg flere overraskelser. Men jeg likte filmens hardkokte skildring av svensk kriminalitet. Og jeg likte spesielt Joel Kinnamans hovedrolle som JW. Dette er en interessant figur som jeg gjerne kan se mer av, noe filmens siste scene åpner for.
