Every gun makes its own tune.
Hver pistol lager sin egen melodi, og hver mann går sin egen vei. I Clint Eastwoods tilfelle er dette en aboslutt sannhet.
Mandag 31. mai fyller skuespilleren, kultfiguren, cowboyen og sinnataggen 80 år.
– Det skjer mye med deg etter du har fylt 70 år, en av de er at du slutter å ferie bursdager.
Jubilanten vil ikke pakke opp gaver på dagen sin forteller han, men vi i Filmpolitiet slår et slag for å hylle mannen, myten og legenden. Vi tar et kjapt tilbakeblikk på en variert og lang karriere.
Av den gamle skolen
Filmpolitiets Birger Vestmo er ikke i tvil, Clint Eastwood har betydd mye for amerikansk film.
– Han er en enorm personlighet, med et tydelig nærvær foran kameraet. Furet og værbitt, men en trygg og solid filmskaper av den gamle skolen.
Clinton Elias Eastwood startet sin karriere som tv-skuespiller i 1958 i Rawhide, hvor den italienske regissøren Sergio Leone merket seg denne stoiske mannen. Han bestemte seg for å hyre Eastwood inn i rollen som «Man With No Name» i sin Dollar-triologi.
Disse italienske spagettiwesternfilmene traff tidsånden og solgte umåtelige mengder med kinobilletter over hele verden. I løpet av 70-tallet startet også Eastwood på en filmserie som også kom til å definere hans karriere; Dirty Harry.
You’ve gotta ask yourself a question: «Do I feel lucky?» Well, do ya, punk?
I rollen som politiinspektør Harry Callahan i Dirty Harry (1971), sørget Eastwood også et av filmhistoriens aller mest kjente sitater.
Youtube: Se sitatet her!
Karrierebytte
I 1986 ble Eastwood faktisk valgt til republikansk borgermester i byen Carmel-By-The-Sea rett sør for San Francisco, en stilling han hadde i knappe to år. Et litt mer spennende (filmatisk sett) karrierebytte skjedde likevel tidligere, da han valgte å gå bak kameraet.
– Han debutert jo i 1971 med Play Misty For Me, og han stod bak en rekke solide western- og action-filmer! forteller filmguru Birger Vestmo. – The Outlaw Josey Wales (1976) og Pale Rider (1985) er bare to av de flotte westernfilmene hans.
Likevel tok han ikke steget opp blant de store regissørene før nesten tyve år etter mener Birger Vestmo.
– Han lærte åpenbart av sine mestere i løpet av 60- og 70-tallet, men han første store bragd som regissør var Bird i 1988. Filmen om jazzsaksofonisten Charlie Parker. Her kombinerte Eastwood sine to lidenskaper i livet, nemlig film og jazz.
– Jeg mener at Unforgiven (1992) sementerte hans posisjon som en av USAs virkelig store regissører.
Unforgiven vant hele fire Oscar-priser, blant annet for beste regissør.
2000-tallet og fremover
De siste årene har Eastwood i stadig større grad plassert seg bak kameraet, men spiller også noen ganger hovedrollen i egne filmer. I den kritikerroste Million Dollar Baby (2004) og Gran Torino (2008) viste han at han fortsatt var en av de tøffeste og hardeste gutta i bransjen.
Med sine to filmer, Flag of our Fathers (2006) og Letters From Iwo Jima (2006), viste han også en at flersidig historiefortelling er viktig for å forstå vår felles bakgrunn og historie.
Ikke slutt enda
Eastwood selv har sagt han ikke tenker å gi seg med filmproduksjon før han ligger i graven, og i de kommende årene vil vi få se flere nye prosjekter fra legenden.
I år kommer filmen Hereafter, med blant annet Matt Damon i en av hovedrollene, som handler om tre forskjellige menneskers møte med døden. I 2012 kommer storfilmen Hoover som skal handle om J. Edgar Hoover, den første direktøren for det myteomspunnede etterforskningsorganet FBI.
Fra alle oss i Filmpolitiet – GRATULERER MED DAGEN CLINTERN!
[poll id=»4″]