Nurse Jackie er en skarp, kul og veldig artig serie som vil møte de fleste i døra som sykehusserie. Lignende elementer finnes i Green Wing, men samtidig nei, den serien kan en ikke ta på alvor. Og doktor House er for mye av en folkefiende. Nurse Jackie kan en ta på alvor som sykehusserie på samme måte som en kan ta Six Feet Under på alvor som begravelsesbyråserie.
Jackie er medisinavhengig, utro, sykepleier i verdensklasse og tobarnsmor
Edie Falco spiller Jackie, og gjør det så steike bra som Jackie at jeg er helt med på hennes greie, som er medisinavhengighet og utroskap kombinert med å briljere som sykepleier og være en god mor og ei herlig kone. For å sette det på spissen.
Jackie er alt
Dette er essensen i Nurse Jackie; Jackie er en balanserende figur, på kanten av både fine og jævlige ting, og Edie Falco er så helstøpt og kul at min sympati for Jackie er der umiddelbart. Helt vanvittig godt gjort. Denne serien hadde ikke vært noen ting uten henne.
Fantastiske Zoey
De andre sykehusfigurene er sterke de også, og det kalles solid casting når såpass mange kan etableres såpass tidlig i en serie. Merrit Wever som spiller Zoey Barkow for eksempel, er helt rå. Maken til hysterisk elegant manisk hjelpsom sykepleierlærling må en til virkeligheten for å finne. Og sykehuset alt foregår på, All Saint’s-sykehuset i New York, er en fantastisk kulisse. I motsetning til de hvite og grønne sykehusene vi ser i hver eneste standardiserte sykehusserie, er All Saint’s alt mellom Von Triers Riket og Princetonuniversitetet vi ser i pilotepisoden av House.
For å oppsummere Nurse Jackies budskap: det går an å være hekta og samtidig greie seg helt fint. Nesten bedre enn vanlig. Og det er det nok mange som vil kjenne seg igjen i og kose seg med.
På NRK1 torsdager 22:30, reprise NRK3 mandager 23:05.
Anmeldelsen er basert på sesong 1, sesong 2 er i ferd med å avsluttes på Showtime i disse dager og sesong tre er bestilt.
