Regissør av A-Team(som Birger Vestmo har anmeldt her), Joe Carnahan, forteller at det som var viktigst å beholde fra den originale serien, var B.A.s mohawk, Hannibals sigar, Murdocks flukt fra sinnssykehuset og det øyeblikket der planen dannes. De nye elementene som har blitt ført til for å lokke til seg nye fans, er enorme mengder action og en større vekt på humor.
Carnahan legger imidlertid til at den dårlige og rare humoren måtte vekk til fordel for tilgjengelighet. Og at de selvfølgelig valgte å beholde den MacGyverske kreativiteten når A-Team skal løse et problem.
Styrken er uhøytideligheten
Carnahan var faktisk ikke fan av tv-serien, mens hans samboer var det. Og selv om Carnahan hele tiden møter fans av serien, klarer ikke en eneste fan å referere til én konkret episode av A-Team; de husker bare at Murdock hver eneste gang må reddes ut fra sinnssykehuset og at teamet alltid måtte lure B.A. ombord i et fly fordi han hadde så ekstrem flyskrekk, og det er disse useriøse, artige detaljene som gjorde at folk elsket serien i utgangspunktet.
Rollemodeller i apartheidtida
Sharlto Copley, som spiller Murdock og Quinton «Rampage» Jackson, som spiller B.A. Baracas, klarer ikke å bestemme seg for en favorittfigur i A-Team, men er enige om at en ikke kan snakke om Murdock og B.A. separat; B.A. og Murdock er en genuin duo som det finnes mye motstand og kjærlighet mellom, og som de mener de har greid å beholde i overgangen fra tv-serie til film.
(Artikkelen fortsetter under bildet)
Copley mener tv-serien fremholdt verdier som ære, siden A-Team tok oppdrag ikke bare som leiesoldater, men på æresgrunnlag. Og at serien ble beskyldt for å forherlige narkotika, mener han er fullstendig grunnløst:
«Mr. T var en utrolig positiv rollemodell for så mange unge på min alder, han sa alltid «gå på skolen, ikke bruk narkotika» mens han selv bare drakk melk. Når jeg var elleve år, bodde jeg i en apharteidbydel i Sør-Afrika, og til bursdagen min fikk jeg en A-Team: Murdock og B.A. Baracus-bursdagskake dekorert med apartheidflagg.»
Tok selv kontakt
Bradley Cooper, som spiller Faceman, beskriver rollen og seg selv slik:
«»Faceman» Peck elsker å være i knipa, og han elsker at motstanderen ikke vet hvordan han skal komme seg ut av den. Jeg personlig hadde bare begynt å gråte».
Cooper elsket serien som ung, og elsket Murdock, og hadde aldri i verden tenkt på rollen som Face, men fikk rollen på grunn av at han tok kontakt med regissør Carnahan når han fikk høre om filmprosjektet.
(Artikkelen fortsetter under bildet)
Liam Neeson, som spiller Hannibal, hadde et syltynt forhold til den originale serien, men visste, gjennom sine nevøer og nieser at serien var populær. Selv syntes han den var nokså pinlig og kunstig, men mener den enorme populariteten til tross, skyldes det faktum at medlemmene av A-Team var, på hvert sitt vis, gærne. Og at de jo faktisk, til tross for gruppens galskap, dro rundt og reddet regjeringer og mennesker.
Den skuddredde og den påvirkelige
Neeson var ikke spesielt gira på å spille i noen A-Team-film, men når han leste at filmen skulle bli en thriller satt i en av verdens virkelig kokende gryter, nemlig Bagdad, med temaene korrupsjon og regjeringsintriger. Neeson, som i virkeligheten er redd for våpen, ble trent daglig av en soldat fra spesialstyrkene i å ta fra hverandre og sette sammen et våpen, og ble aldri noe god til det.
(Artikkelen fortsetter under bildet)
Det ble derimot Jessica Biel, som spiller Sosa: hun var fan av serien og kjente til persongalleriet og kjøretøyene og gadgetene fra før, og storkoste seg med å få våpentrening. Biel er kanskje den mest våpen- og kamsportivrige av skuespillerene i A-Team, og mener vi må reagere imot våre naturlige instinkter når vi kommer i klammeri: «Ikke beveg deg vekk fra en truende person: beveg deg MOT vedkommende. Kom deg inntil og slå deretter hardt i strupen, skrittet eller spark vedkommende i vristen».
Intervjuet ble gjort av frilanser Mona B. Riise.
Birger Vestmos anmeldelse av A-Team finner du her!