The A-Team har tilsynelatende alt en actionfilm skal ha. Morsomme figurer, store doser humor, enorme eksplosjoner og vanvittige stunts.
Spørsmålet er om det er nok? Svaret er ja!
Den vil riktignok ikke få noe klassikerstempel på seg, og kjennere av den originale tv-serien fra 1980-tallet vil kanskje rynke på nesen, men underholdningsfaktoren er høy. Dette er en stor og dum actionfilm – som jeg hygget meg godt med!
En kløktig plan
Her får vi se hvordan de fire ranger-soldatene Hannibal, Faceman, Murdock og B.A. Baracus samles i The A-Team, eller Alpha Team.
De får i oppdrag å samle falske dollar-plater under Irak-krigens siste dager, men noen forråder dem, og gjør at teamet sendes i fengsel.
Hannibal går i gang med å legge en kløktig plan for å få dem ut i det fri, jakte på de skyldige og renvaske The A-Team.
Et monster av en actionfilm
Denne filmen lar alle mulige former for sannsynlighet ligge, så forvent deg for all del ikke en realistisk tilnærming til stoffet. Regissør Joe Carnahan bryr seg lite om at historien drives fremover av ekstreme tilfeldigheter og usannsynligheter, og jeg følte heller ikke at det gjorde noe.
Dette er ikke en slik film. Dette er et monster av en actionfilm, som raser av gårde og knuser alt i sin vei.
Man må bare henge seg på og ha det gøy så lenge det varer.
(Anmeldelsen fortsetter under bildet)
Fire personligheter
Jeg husker ikke så mye av den originale tv-serien. Synet av Mr. T som B.A. Baracus er det som sitter igjen best. Quinton «Rampage» Jackson spiller samme rolle mer avmålt og mindre overdrevent. Smart!
Jeg liker actionunderholdning av denne sorten
Liam Neeson er en troverdig leder som Hannibal, Bradley Cooper har det rette glimtet i øyet som Faceman, mens Sharlto Copley er effektiv som teamets gærning, Murdock.
Dette er altså fire forskjellige personligheter som utfyller hverandre, og makter å hevde seg mellom enorme effekter.
Stor, dum og overdreven
Dette kan selvfølgelig bli en serie filmer. Alt ligger til rette for det. Og jeg moret meg nok med The A-Team at jeg gjerne ser mer. Jeg liker actionunderholdning av denne sorten – stor, dum og overdreven til det absurde.
Legg igjen forventninger til troverdige skildringer av hvordan ekstreme situasjoner påvirker et menneskes sinnsstemning. Da blir du skuffet.
Forventer du å le, kommer du til å ha det like gøy som meg!
