The Good, The Bad, The Weird er en sør-koreansk western, altså en eastern.
Regissør Ji-woon Kim har laget en morsom, blodig og fartsfylt hyllest til Sergio Leones spaghettiwesterns, selvsagt med spesielt fokus på The Good, The Bad and The Ugly.
Tonen er uhøytidelig, omtrent som i Stephen Chows Kung Fu Hustle og Jackie Chans Shanghai Noon. Lengden på filmen kan diskuteres, men det kan ikke morofaktoren. Den er høy!
Rømmer med kart
Vi er i Manchuria, et japansk-okkupert landområde i det nord-østlige Kina, et sted på 1930-tallet.
Blodspruten ville gjort Sam Peckinpah stolt
The Bad (Lee Byung-hun) border et tog med sine menn på jakt etter et verdifullt skattekart, samtidig som han har dusørjegeren The Good (Woo-sung Jung) etter seg.
Men The Weird (Kang-ho Song) er tilfeldigvis i ferd med å robbe samme tog, og rømmer med kartet, med sinte skurker, dusørjegere og den japanske hær i hælene!
Uten hemninger
Filmen underholder med karikerte figurer, tegneseriepreget vold og overdreven action. Det er gjort med løs snipp, uten hemninger av noe slag.
Regissør Ji-woon Kim viser at han har studert western-sjangerens særegenheter, både i det visuelle uttrykket (med store vide bilder kombinert med ekstreme close-ups) og med små vink til de gamle klassikerne.
Alt dette blandes så med den asiatiske filmkulturen, med et lykkelig resultat!
(Anmeldelsen fortsetter under bildet)
Ville nikket anerkjennende
Det er mange actionsekvenser her som ville tålt å være klimakset i enhver annen film.
Skuddvekslingene er omtrent av John Woo-kaliber, blodspruten ville gjort Sam Peckinpah stolt, Michael Bay ville nikket anerkjennende til eksplosjonene, mens Buster Keaton ville likt de ville stuntene.
Så spørs det hva Sergio Leone selv ville sagt om sekvensen der The Weird på motorsykkel jages av hundre menn til hest – og blir tatt igjen! Absurd og morsomt!
All motstand nytteløs
The Good, The Bad, The Weird er altså en tøylefri westernhyllest som jeg lot meg underholde stort av. Det er mulig at den siste jaktsekvensen kunne vært et kvarter kortere uten å miste slagkraften, men når den hundrede bomben går av, når filmen et punkt der all motstand er nytteløs.
Sør-Korea er en produktiv filmnasjon, og har levert mange høydepunkter. The Good, The Bad, The Weird er en av de mer underholdende jeg har sett!
