Hvorfor er det slik at noen filmtrailere gir deg gåsehud, mens andre ødelegger filmen før du har sett den?

Før premieren på den første filmen i Ringenes Herre-trilogien hadde jeg sett traileren så mange ganger at jeg kunne den utenat. Jeg hadde alle klippene i hodet, og fantaserte om hvordan de forskjellige sekvensene utspilte seg. Jeg lar meg fortsatt fenge og lokke av filmtrailere, og er alltid spent på de første klippene av en film jeg har gledet meg til å se!

Trailere er jo en kunstart. Det er bare så mye elg i solnedgang og lite Picasso

Overselging og avsløringer

Dag Vidar Hopøy er klipper og produsent i produksjonsselskapet Parkas. Han er også stor trailer-entusiast, og ser filmtrailere daglig. Hopøy mener at svakheten ved dagens trailere er at de avslører alt for mye, slik at en egentlig ikke trenger å se hele filmen etterpå.

– Hvis jeg skal se en trailer til en film jeg har lyst til å se, stopper jeg den halvveis slik at den ikke ødelegger filmopplevelsen. De har jo alltid med de feteste scenene, og viser altfor mye, sier Hopøy.

Trailere er jo først og fremst markedsføring for de enkelte filmene. Dermed er det ikke sjeldent at reklamen lover mer enn den kan innfri. Hopøy synes at trailere ofte overselger filmen de reklamerer for, slik at man som publikum blir skuffet.

Shutter Island er et eksempel på en slik film. Traileren hadde høyt tempo og mye action, mens selve filmen har et mer sekstitalls-klippetempo, noe som er mye roligere enn det dagens filmpublikum kanskje er vant til.

Klikk på bildet for å se traileren til Shutter Island.

Leonardo DiCaprio i Shutter Island. (Foto: United International Pictures)
Leonardo DiCaprio i Shutter Island. (Foto: United International Pictures)

Hopøy skal se den siste Twilight-filmen han også, men synes at trailerne til de populære vampyrfilmene viser en litt annen stemning enn det som man opplever i filmene.

– Trailerne er ganske actionfylte, mens filmene generelt er litt trege kjærlighetsfilmer med nærbilder av ungdommer som står og ser på hverandre.


Les og hør filmpolitets anmeldelse av Twilight Eclipse her.

Hopøy trekker frem traileren til den siste Harry Potter-filmen som et eksempel på en trailer som selger filmen godt uten å gå for langt bort fra filmens essens.

– Den siste filmen i Harry Potter-serien viser sinnsykt bra håndverk. Den har bra tempo og fantastisk musikk. Det blir pøst på med action, og barnefilmen blir jo til en fullverdig actionfilm!

Storslagen lyd

Musikk er også uunnværlig i en trailer og noen sanger blir oftere brukt enn andre. Noen eksempler er O Fortuna fra Carmina Burana, Lux Aeterna fra Requiem For A Dream, og Gothic Power av Christopher Field. Høres noen av dem kjent ut? Mens noen trailere har et storslagent og episk lydbilde lik de overnevnte, benytter noen trailere seg av helt andre typer musikk. Hopøy trekker frem et eksempel fra en av de nyere superheltfilmene, hvor det store orkesteret har blitt lagt til siden.

– Den første Watchmen-traileren hadde et lydspor av Smashing Pumpkins som var helt fantastisk. Traileren hadde treg klipperytme og musikk, og helt riktige lydeffekter, sier Hopøy.


Se den uvanlige Watchmen-traileren her!

God eller dårlig?

Linda Holmes, kulturskribent hos NBC.com har tatt for seg en rekke eksempler for å se hva som kjennetegner en god trailer. Hun trekker frem trailere til komedier som Burn After Reading, og The Women, og jeg må si meg enig i den enorme forskjellen.

Traileren til The Women gir oss praktisk talt hele filmen. Hvem den handler om, hva som skjer, og jeg kan allerede se for meg avslutningscenen. Traileren forteller også at dette ikke er en særlig morsom film. Den første punchlinen i traileren burde være morsom, men er i stedet sur og tørr. Jeg får ikke særlig lyst til å se The Women, og med tanke på at Filmpolitiet ga filmen terningkast 2, er det kanskje like greit at jeg ikke gjorde det heller.

Traileren til Burn After Reading, derimot, er noe helt annet. Vi får med oss hovedplottet, men ikke så mye mer enn det. Brad Pitt har fått tak i en CD som store skumle menn vil ha tilbake, og vi får deretter se glimt av en rekke obskure og merkelige karakterer. Det morsomme i denne traileren er langt mer fysisk enn verbalt, og bare synet av Brad Pitt som løper på en tredemølle og veiver med armene får meg til å bli interessert i denne filmen!



Les og hør Filmpolitiets anmeldelse av Burn After Reading her!

Filmpolitiets favoritter

IFC.com har kåret tidenes beste filmtrailere, og på toppen finner vi en teasertrailer som jeg gladelig omfavner! Den er så skummel og jævlig at jeg hadde neppe turt å se filmen hvis jeg hadde sett traileren først.

Ingen voiceover, ingen forklaringer. Bare forstyrrende bilder, lyder, og taglinen helt til slutt: In Space, no one can hear you scream. Alien, mine damer og herrer, har en helt vanvittig trailer!

Hvis du har nerver til det, klikk på bildet under og se traileren.

Alien. (Foto: Paramount Pictures)
Alien. (Foto: Paramount Pictures)


Les Filmpolitets anmeldelse av Alien her!

En nyere trailer som plasserer seg i samme mystiske kategori som Alien-teaseren er fra filmen Cloverfield. Da den ble vist på kino, ble ikke engang navnet på filmen avslørt. Mesteparten av traileren består også av klipp fra en avskjedsfest, og vi ikke blir introdusert for filmens plot før ett minutt ut i klippet. Trykk på bildet under for å se traileren!

Cloverfield. (Foto: Paramount Pictures)
Cloverfield. (Foto: Paramount Pictures)

Det er ikke bare traileren til Cloverfield som er bra, filmen er ikke verst den heller. Les Birgers anmeldelse her!

Hei! Les dette før du skriver en kommentar:
Vi vil gjerne ha engasjerte debattanter og setter pris på konstruktive bidrag til samtalen. Det er lov å være kritisk eller uenig, men hold deg til tema og vær saklig i dine begrunnelser (husk at det er lett å bli misforstått). Personangrep og trakassering er ikke greit - slike innlegg blir slettet. Vi vil også gjerne at du bruker ditt fulle navn når du kommenterer. Takk for dine bidrag, hilsen oss i P3 Filmpolitiet.