Dette er ingen gjeninnspilling av Knight Rider med David Hasselhoff fra 1982, det er en fortsettelse av serien satt i nåtiden med Justin Bruening som den nye føreren av K.I.T.T., verdens smarteste bil. Stemmelagt av Val Kilmer.
Knight Rider må få kritikk for å ikke bry seg så mye om historien den skal fortelle.
Kortene på bordet: Jeg har ikke sett en eneste episode av den originale serien, men jeg kjente et eller annet rykke og bevege seg når jeg hørte den fantastiske kjenningsmelodien i oppdatert versjon. Oppdatert av samme mann som udødeliggjorde Psyche Rock for alvor ved å bruke den som mal i Futuramas kjenningsmelodi, nemlig Christopher Tyng. En musikalsk joker, som setter sitt fengende preg på serien. Advarsel: Det er mye musikk i Knight Rider, og stille øyeblikk er sjeldne som oaser i ørkenen.
Den nye generasjonen heite mødre
Regien er ved Jay Chandrasekhar(Psych, Chuck), Allan Kroeker(den nyere Star Trek-serien) og Bryan Spicer(House M.D., 24). Disse har delt jobben mellom seg, og regissert to episoder hver. De har tatt med seg de mest sentrale gutteromsingrediensene fra tidligere regijobber og knadd disse inn i Knight Rider. Og de har gjort det bra. Knight Rider i totusentallet sikter mot deg som liker at det hvert halvminutt enten smeller av noen kuler, kles av noen damer eller kjøres villmann med bil. Med tette beats og balleharde riff på anlegget. Altså filmatiseringen av guttedrømmen. Men de lettkledte og ekstremt sexy damene i Knight Rider kan også kle på seg og skyte selv. Så fremt de er heite. Til og med mødrene i Knight Rider er heite.
Anmeldelsen fortsetter under bildet.
En miks av alt som er godt
Heftig klipp og effektiv historiefortelling er sentrale ingredienser i Knight Rider. Det betyr ikke at det er en serie som forlanger mye av deg, det betyr bare at du blir bombardert med teknisk jatt, kjærlighetsforhold fra fortiden og beskjeder og kontrabeskjeder mellom hovedkvarteret og K.I.T.T. Setter du deg og ser alle sju episodene på rappen, får du krampe i hjernen.
Litt som om du setter på Top Gear, 24 og Top Model samtidig på tre forskjellige tv-er.
Anmeldelsen fortsetter under bildet.
Ærlige valg, tøffe avgjørelser
Knight Rider må få kritikk for å ikke bry seg så mye om historien den skal fortelle. Serien er et opplagt frieri til unge menn, og har tatt ekstremt hensyn til det; damene, våpnene og bilene har forkjørsrett og historien blir bare iblant brakt inn fordi den tjener dame-, våpen- eller bilfaktoren i Knight Rider.
Men, for å være dønn ærlig anmelder: Det føles ikke galt! Det føles logisk, fordi det er å gå så innmari for målene en har satt seg. Dette er action på den lettbeinte og bekymringsløse måten; bilen er sjukt kul, damene er heite på en overraskende heit måte og det er action for alle sparepengene.
Full pott på specs, effekter og sexappeal, med andre ord. Men den kan ikke få full pott totalt, siden den også inneholder flatt skuespilleri og en lettvint historie.
Knight Rider sitter som ei kule der den skal, uten at den setter dagsorden eller lager bølger på noen som helst måte. Jeg trenger ikke denslags en søndag formiddag.
Anmeldelsen er basert på de første tre episodene av Knight Rider, som er ute på DVD nå.
