Jeg kommer ikke til å ta en lang oppsummering av hvilke funksjoner som er fjernet eller lagt til i forhold til forgjengeren Civilization 4. For det er mye som er endret i spillseriens femte utgave.
LES: Sjefsdesigner Jon Schafer som forteller om alle endringene.
Siden det første spillet kom i 1990, har Civilization-spillene vært en definerende og dominerende kraft innen turbaserte strategispill.
Jeg husker selv følelsen av makt da jeg spilte det første spillet i en knapp alder av 7 – 8 år. Her kunne jeg dyrke frem en stor mektig sivilisasjon, store byer og en mektig militærstyrke – bare jeg klarte å overleve historiens største og mest episke kriger.
For i Civilization-spillene skaper du nemlig din egen verdenshistorie.
Det er ingen liten oppgave å anmelde dette spillet, for en enkelt runde kan ta godt over 50 timer – om du velger den lange veien. Jeg har spilt mange forskjellige runder, men mine erfaringer med Civilization 5 er hovedsakelig basert på følgende (nerdealarm):
- Karttype: Stor – jordkloden
- Lengde: «Epic»
- Sivilisasjon: Romerrike
- Leder: Cæsar
Etter å ha spilt dette gamet i over 30 timer den siste måneden har jeg gjort meg opp noen tanker.
Dette fungerer
En enhet per rute
Tidligere vare det mulig å plassere flere titalls soldater på en eneste plass på spillkartet, nå er det kun plass til en person per sekskantende spillområdet.
Dette er en stor endring i forhold til de forrige spillene, og en av de jeg syns fungerer best i Civilization 5.
Plutselig er det viktig å tenke på hvordan du plasserer soldatene dine, for om du velger å ha bueskyterne i frontlinja dør de med en gang. Riflesoldatene dine bør stå bak infanteriet, for i Civilization 5 kan nemlig enheter med pil og bue eller pistol angripe på avstand.
I hver runde har du muligheten til å bestemme hvor mange bystater som skal være med – datastyrte spillere med kun én by, som ikke er ute etter å vinne spillet. Disse har en enorm innvirkning på spillet, og fungerer som en katalysator mellom deg og andre sivilisasjoner.
Oppfører du deg truende mot de blir det fort en liten krig, som kan bety forskjellen mellom et sviende nederlag eller en stor seier. Byene allierer seg med andre spillere, og du kan da raskt ende i en stor konflikt om du ikke trer forsiktig med de militære styrkene dine.
Er du god venn med en bystat får du derimot mange fordeler, enten i form av økt matforsyning, ekstra enheter eller større kulturell påvirkning på verden rundt deg.
Den kunstige intelligensen
De datastyrte spillerne er veldig oppmerksomme på hvilke allianser du bygger, og om du velger å gå bak ryggen deres får du snart smake på konsekvensene.
Du kan også bygge relasjoner ved å inngå hemmelig avtaler om å sabotere for andre spillere.
Det nytter ikke å bestikke verdensledere som du har blitt uvenn med, slik det ofte gikk tidligere. Nå betyr hver eneste avgjørelse noe.
Siden det første Civilization-spillet kom har verdenen vært bygd opp av firkantede spillområdet. Noe som har gjort at verden har sett … litt firkanta ut.
I Civilization 5 er verdenskartet bygd opp av sekskantede områder, noe som gir en mye større frihet i hvordan du velger å flytte på enhetene dine – samt at kartene ser mer naturtro ut. Et verdenskart ser nå nesten ut som et faktisk verdenskart. Det er deilig å se.
Dette fungerer ikke
«Social Policys»
Social Policy-systemet lar deg utvikle din sivilisasjon innenfor felt som «Freedom», «Autocracy» og «Trade», og erstatter det som i forgjengeren var kjent som religion og styresett (Civics).
I Civilization 5 er både religion- og styresett-mulighetene fjernet, spillet er med andre ord blitt mindre kompisert.
Det mener jeg ikke var et riktig steg for spillserien, nå er det mindre å tenke på om du vil ut i krig eller bare være en fredfull nasjon. Dette henger også sammen med det nye økonomisystemet.
Økonomien
I forrige utgave av Civilization, måtte du gjøre veloverveide beslutninger på om du skulle satse penger på kulturutvikling, forskning eller spionasje.
I det femte spillet er også denne delen forenklet – i min mening alt for mye.
Spillet føles som om det er laget for noen som aldri har prøvd spillserien før, og det går dessverre på bekostning av de erfarne spillerne. Jeg kjeder meg raskt når runden jeg spiller har kommet seg opp mot midten av 1900-tallet. Det er færre beslutninger å ta hensyn til, og det er vanskeligere å gå helt galt.
Den kunstige intelligensen
Mens den kunstige intelligensen fungerer bra når det gjelder relasjoner mellom verdensledere og sivilisasjoner, virker det som om de datastyrte sivilisasjonene ikke helt har forstått at det er dumt å sende bueskytterene inn i nærkamp med sverdmenn.
Det er med andre ord ganske lett å vinne kamper med de datastyrte motstanderne, bare du klarer å tenke litt strategisk selv.
Kanskje bør Civilization 5 lese Sun Tsu sin klassiske bok – The Art of War?
Den endelige dommen
Civilization 5 når ikke opp til forgjengeren. Det er den kalde og harde dommen fra meg.
Tilhengere av Civilization 4 vil bli skuffa, overraska og litt irritert over Civilization 5.
Spillet er enklere, mer strømlinjeforma og har forbedra flere deler av spillmekanikken. Dette gått på bekostning av de mer avanserte funksjonene.
Min endelige karakter er likevel ikke basert ut i fra mine erfaringer med det forrige spillet, men på om Civilization 5 er et godt spill alene. Og det er det så absolutt.
Dette spillet åpner serien for nye spillere og gjør det enklere enn noen sinne å starte en karriere som verdenshersker.
