Halo-skaperne Bungie kommer med sitt siste bidrag til spillserien, og igjen er forventningene skyhøye. Om spillet innfrir kommer helt an på hvem du spør.
Spillverden er delt mellom Halo-hatere, Halo-elskere og med resten av spillentusiastene et sted i mellom.
Det er få spill som engasjerer like mye som Halo – på godt og vondt. Halo: Reach vil ikke samle skytespillfansen bak Halo-fanen en gang for alle, men det vil overbevise langt flere enn noen gang tidligere. Halo: Reach er vakkert, det er gøy og det er en verdig «start» på spillserien.
Før Master Chief
Spillet følger en gruppe spartansoldater i Noble Team på planeten Reach, en planet kolonisert av menneskene, og stedet hvor hærens Spartan-prosjekt hører til. Du inntar rollen som det sjette og nye medlemmet i spesialstyrken på samme tid de fiendtlige Covenants oppdager planeten og går til angrep.
700 millioner menneskeliv og planetens eksistens står på spill, og Noble Team vikler seg inn i en farlig og ukjent reise som leder opp til det første Halo-spillet fra 2001 – og vårt første møte med Master Chief.
Historien sitter ikke helt fra første sekund og mangler litt driv de første timene mens man rydder unna Covenants-styrker.
Men jo mer den knytter seg opp til Halo: Combat Evolved, jo bedre og morsommere blir det.
Mer moro – færre dødpunkter
Ikke siden jeg kjørte Warthog-bilen som et svin gjennom horder av uhyggelige skapninger i den intense slutten av Combat Evolved, kan jeg si at jeg har kost meg så mye med et Halo-spill. Det til tross for at Reach ikke kommer med noe man ikke har sett før. Det ser bedre ut, det føles bedre, og lange og repeterende skyteorgier er byttet ut med mer balanserte og varierte utfordringer.
Jeg kjedet meg ikke et sekund av de rundt sju timene enspillerdelen varte.
LES: Dette gleder vi oss til i september
Har man spilt de forrige Halo-spillene får man fort følelsen av at «DETTE kan jeg!» når tuppen av den kjente «assault»-rifla dukker opp på skjermen. Noen nye våpen er lagt til, mens flere av de mer kjente Halo-våpnene har fått en overhaling. I løpet av spillet får man tilgang til sju ulike «power-ups» (f.eks: skjold, sprint, kamuflasje). Du kan bære med deg én «power-up» , men i motsetning til før så kan den brukes uendelig.
Multiplayer – et hav av muligheter
Etter å ha vært vant til mer realistiske omgivelser og «one shot – one kill»-prinsippet i Modern Warfare 2 og Battlefield: Bad Company 2 det siste året, er overgangen til Reachs online-slagmark stor – men gledelig. Introduseringen av «power-ups» gir en helt annen taktisk tilnærming, spesielt gledelig for de som gikk lei av å bli totalt eid av de beste spillerne med sniper og «Battle Rifle» på Halo 3.
LES: Anmeldelse av Battlefield: Bad Company 2
Førsteinntrykket av multiplayeren er svært lovende. Ser spesielt frem til å teste «Invasion»-moduset som visstnok skal minne om Battlefield Bad Companys «Rush», men døren til det moduset åpner ikke før lanseringen. Det blir også spennende å se hva de ivrigste Halo-entuasiastene kan skape med den nye brettskaperen «Forge 2.0». Det gjenstår å se om det blir like morsomt som det høres ut å bruke gjenstander uten gravitasjon.
Selv om Halo:Reach ikke pusher noen grenser, er det likevel liten tvil om at dette er det peneste og mest velsmurte av samtlige Halo-utgivelser. En verdig avslutning for Bungie.
