Jeg ønsker Julia Roberts hjertelig velkommen tilbake på kinolerretet. Men måtte det være med denne filmen?
Spis elsk lev er nemlig en kvalmende søtsuppe for kvinner med akutt drømmebehov fra vanlig hverdag.
Det er kanskje fint for deg som er kvinne med akutt drømmebehov fra vanlig hverdag. Men jeg, som ikke er i målgruppa, opplever filmen som slapp husmorporno uten sex, skutt med samme kamerafilter som man bruker i sjamporeklamer.
Selvsentrert sutring
Spis elsk lev er basert på Elizabeth Gilberts bok med samme tittel, som handler om hennes søk etter seg selv i Italia, India og Bali på begynnelsen av 2000-tallet.
I filmen blir hun spilt av Julia Roberts, som aldri er et minus, men samme hvor dyktig og sjarmerende Julia er, greier hun ikke å fjerne inntrykket av at Liz er en priviligert og selvsentrert sutrekvinne fra vesten på en tullete new age-ferie som jeg ikke makter å bry meg om.
Jeg sitter i stedet med følelsen av at hun heller burde ha kjempet for tilværelsen på hjemmebane, i stedet for å plage fattige hjørner av verden med sitt unødvendige nærvær.
(Anmeldelsen fortsetter under bildet)
Vil gi filmen ørefik
Nå er altså filmen basert på en sann historie, men jeg tror ikke helt på den. Det er for eksempel utrolig hvor kjapt Liz ser ut til å bli tatt inn i vilt fremmedes liv på sin reise.
Hun rekker nesten ikke ankomme et nytt sted før hun omsvermes av fantastisk interessante mennesker som bekrefter klisjéfylte oppfatninger av kultur i både Italia og India.
Og når Liz finner kjærligheten på Bali, er det i form av Javier Bardem. Det blir litt mye. Jeg får lyst til å gi filmen en ørefik for å få den tilbake til virkeligheten.
Tynt skrevet figur
Julia, da? Hun forsøker fremdeles å avvæpne meg med sitt berømte smil, og jeg skal ikke late som om det ikke hjelper. Hun har en naturlig sjarme og positiv utstråling som løfter filmen opp fra den store håpløsheten.
Men rollefiguren hennes er for tynt skrevet. Denne kvaliteten, altså mangelen på den, hadde passet bedre for en skuespiller som f.eks. Jennifer Aniston.
Med Julia Roberts forventer jeg en mer interessant figur enn Liz Gilbert viser seg å være.
(Anmeldelsen fortsetter under bildet)
Nytt tittelforslag
Det finnes setninger og situasjoner i filmen som påkaller et smil. Et hint av den virkelige verden.
Men først og fremst er dette en drømme-seg-vekk-film for godt voksne kvinner, som lengter vekk fra masete unger og snorkende menn.
Det er mulig noen kommer til å elske den. Men jeg er ikke godt voksen kvinne, og kunne godt klart meg foruten.
Spis elsk lev gjesp.
