Filmen heter The American, men føles veldig lite amerikansk.
Nederlandske Anton Corbijn regisserer George Clooney fra svensk vinter til italiensk vår, med europeiske medskuespillere og tysk musikk på soundtracket.
Det har blitt en stille film, med noen spenningstopper, som handler mer om stemning enn om action.
Leiemorder i skjul
The American åpner stille og vakkert med svensk skog i hvit skrud, men idyllen blir avbrutt når noen forsøker å drepe leiemorderen Jack (George Clooney).
Han rømmer til Italia, der hans oppdragsgiver ber ham gå i skjul i en liten fjellandsby. Der møter han vakre Clara (Violante Placido), og Jacks holdning til jobben begynner å endre seg.
Samtidig er hans fiender på sporet av ham.
Et liv i stillstand
Corbijn og Clooney hengir seg slett ikke til kommersielle interesser i denne filmen. Tempoet er lavt, og mye tid brukes til å skildre Jacks monotone tilværelse og minimalistiske interaksjon med miljøet.
Det tegnes et interessant bilde av et liv i stillstand, som står i kontrast til Jacks brutale yrkesvalg.
Jeg ble sittende med mange spørsmål om hvem denne karen egentlig er, og hvordan han har havnet på denne hylla i livet, men ikke alt blir besvart.
(Anmeldelsen fortsetter etter bildet)
Sparsommelig dialog
Violante Placido er Vakker med stor V, en dyktig skuespiller og en viktig brikke i filmen.
Hun er datter av Simonetta Stefanelli, som spilte Al Pacinos sicilianske kone i Gudfaren, og har en lignende funksjon i The American. Hun er kvinnen som får en voldelig mann til å vurdere en ny retning i livet.
LES: Filmpolitiets anmeldelse av The Godfather Collection!
Dette forholdet er kanskje ikke overdådig skildret. Dialogen i filmen er så sparsommelig at jeg aldri helt forstår hvorfor den store attraksjonen oppstår, utover den rent visuelle.
Trygg Clooney
The American avsluttes med et passende klimaks, uten fancy regigrep eller overdådige stunts. Det som skjer er troverdig fremstilt.
Kanskje er den aller siste scenen litt i overkant godt timet, men det føles likevel som en verdig avrunding av historien.
Filmen kunne kanskje ha underholdt meg litt mer, og fått meg til å føle mer for Jack, men den viser at en trygg George Clooney tør ta sjanser, og den styrker følelsen jeg fikk etter Control: Anton Corbijn er en spennende regissør!
