Hvis du er lei de mange politisk korrekte seriene som har fått dominere tv-skjermene, kan du skjenke en takknemlig tanke til Tom Kapinos, David Duchovny og Showtime, som sender herligheten Californication. Kapinos er hjernen bak, og Duchovny er med både foran og bak kameraet som hovedrolleinnehaver og medprodusent.
Californication er en umoralsk demonstrasjon som ser kjernesunn ut.
Fristelsene
Hank Moody har skrivesperre, og flytter til Los Angeles for å få bukt med dette fenomenet. Flyttinga var kanskje en god ting, kanskje ikke. Hank har nemlig ikke evne til å si nei til rusmidler og sex, noe som fins i ovstore mengder under den californiske solen.
Hank er ekstremt smart og vet utmerket godt at han er svak for alle fristelser, men forsøker likevel å være en så god far og eks-mann for sine nærmeste som mulig.
SE OGSÅ: Hanks plassering på lista over Topp 5: Skjørtejegere!
Anmeldelsen fortsetter etter bildet.
Tre veldig gode grunner
Californication har nådd sin sesong tre, og byr på følgende grunner til å bli sett:
- Figurene er herlige og mange. Styrken ligger i den lille tilbøyeligheten til direkte, kvasse meldinger samtlige figurer har.
- Jeg elsker dialog jeg aldri har hørt før. Foreldreprat om døtrenes potensielle lesbiske forhold rundt middagsbordet, jentunger på gryende sopprus og voldtektsfantasier. Dette var nytt for meg. Og godt.
- Begjæret figurene i Californication kjenner på, holdes ikke på innsiden, men slippes løs og det klines og pules og røykes marijuana. Utskeielser som dette føles bra når jeg ser Californication, jeg føler det kanskje slik figurene føler det.
SE OGSÅ: Ivrig på mer umoral? Sjekk min anmeldelse av Eastbound and Down!
Anmeldelsen fortsetter etter bildet.
Overgangsfaser og nye utfordringer/utskeielser
Lærerjobben kler Hank vanvittig godt. Dette er en slik lærer jeg kunne tenkt meg å ha på videregående og som jeg på sett og vis fikk på universitetet. Den offensive latskapen hører selvfølgelig hjemme bak et kateter.
Runkle er mellom hjem, og drives mellom den sinte og frustrerte ekskona hjemme og den remjende kåte og seksuelt dominerende kollegaen Collini (Kathleen Turner) på jobb. Turner gjør faktisk hele sesongen verdt å se. Alt hun sier, blir til sitatgull. For eksempel:
Sue Collini: What about you? Have you emptied the chamber today?
Runkle: As a matter of?
Collini: Of course you have, you’re Runkle, you’d wack it to uhh a cat dancing on youtube!
SE OGSÅ: hvilket sitat som vant Filmpolitiets store sitatkonkurranse!
Californication er nydelig filmet, pent rammet inn og folk ser bra ut. Serien er en umoralsk demonstrasjon som ser kjernesunn ut.
Anmeldelsen fortsetter etter bildet.
Sosialt sprengingsarbeide
Hva savner jeg? En klar historie, kanskje? Men situasjonsserien Californication skal ikke behøve å fortelle noen historie. Den kan greie seg med å male fine og småfrekke bilder av det gode liv i California for meg.
Jeg synes det er spennende nok, så lenge manusforfatterene tar den helt ut med sex, dop og bombastiske utskeielser i sosiale sammenhenger.
For å sitere Collini enda en gang: stand up 69 makes me cum like a baby guerilla!
SE OGSÅ: flere tv-serieanmeldelser fra Filmpolitiet!
Anmeldelsen er basert på de fire første episodene i sesong tre av Californication, som er ute på DVD nå.
