David Fincher er en av vår tids mest bejublede og diskuterte regissører. Han skremte vettet av oss med Se7en, han rystet oss ut av apatien med Fight Club, og nå skal han fortelle historien om den mystiske mannen bak Facebook.
Les også: Filmpolitiets anmeldelse av The Social Network.
For det er mannen det handler om i Finchers filmer. Den ensomme eller den deprimerte mannen, kanskje den også den sjenerte og innesluttede mannen. Filmene hans er også mørke, ikke bare i tematikk, men i utseende.
Kanskje er det mannens mørke sinn Fincher prøver å lære oss noe om? For å dykke litt ned i Finchers menn har jeg plukket ut noen filmer der vi blir ekstra godt kjent med den mannlige psyke.
Den besatte mannen
I Zodiac møter vi tegneserietegneren som begir seg ut på oppgaven i å løse en rekke gåter lagt igjen av en seriemorder. På jobb er han ingen. Han er bare fyren som lager tegneseriene, inntil det viser seg at han har et talent for å knekke koder. Jobben hans blir altoppslukende, noe privatlivet må vike for.
Les også: Filmpolitiets anmeldelse av Zodiac
Den ensomme ulven
I Se7en spiller Morgan Freeman en lignende karakter, detective Somerset. Vi får egentlig lære hvem ham er bare i løpet av filmens første scene. Den viser oss en mann som bor i en enkel leilighet hvor alt har sin plass. En stram slipsknute. Et ensomt sjakkbrett. Somerset er en lavmælt mann, med et ambivalent forhold til jobben sin.
På ene siden avskyr han samfunnet han ser rundt seg, men klarer ikke å slutte i jobben som krever at han eksponeres for samfunnets mørkeste kroker.
Farsrollen har også en plass i denne filmen, selv om den har ulike betydninger for hovedkarakterene. For dere som ikke har sett filmen skal jeg ikke si mer, for filmens klimaks handler om akkurat dette.
Den moderne mannen
Fight Club. Det er vanskelig å komme på en nyere film som i større grad handler om hva som skjer med en mann som ikke føler at han lengre har en funksjon i samfunnet.
Fight Club blir redningen for menn som har blitt «comfortably numb», og er villige til å gå smertens vei bare for å kunne føle noe som helst.
«We have no Great War. No Great Depression. Our Great War’s a spiritual war… our Great Depression is our lives. We’ve all been raised on television to believe that one day we’d all be millionaires, and movie gods, and rock stars. But we won’t. And we’re slowly learning that fact»
Vi møter også Bob, den gråtende mannen uten baller. Han blir et komisk klart bilde på det som mange mener er demaskuliniseringen av den amerikanske mannen.
Den farløse mannen
Jakten på far er også et sentralt tema i Den fantastiske historien om Benjamin Button. Benjamin blir født gammel, og må utforske livet sitt baklengs biologisk sett. Han blir forlatt av faren sin, som ikke har motet til å oppdra den spesielle gutten. Selv om han blir tatt hånd om, er han på mange måter alene i livet.
Les også: Filmpolitiets anmeldelse av Den fantastiske historien om Benjamin Button.
Den asosiale mannen
Så til Mark Zuckerberg. Hva slags mann er dette? Jeg har ikke sett The Social Network enda, så spekulasjonene må jeg overlate til noen andre. Filmpolitiets Birger Vestmo har sett filmen, og han liker det han ser.
Han beskriver Zuckerberg som en «lynende intelligent ung mann, men mangler sosiale antenner til å takle andre mennesker», og mener filmen forteller om en spennende historie om store ideer, motstridende interesser og venner som dolker hverandre i ryggen.
Les også: The Social Network får strålende kritikker
Det er jo ironisk at en mann uten sosiale antenner er skaperen av Facebook, som nettopp handler om å være i kontakt med folk. Det kan se ut som om Zuckerberg er enda en i Finchers rekke av emosjonelt utfordra menn.
En usexy filmhelt, ja takk
Jeg skal ikke legge sjul på at jeg er stor fan av Finchers filmer, og kanskje er det fordi den viser sider av mannen psyke som ikke alltid er like sexy på film. For hvem vil vel at filmheltene våre skal være usikre, deprimerte, og likegyldige?
Filmheltene våre skal brøle oppmuntrene til sine tropper før de svinger sverdet, eller fylle en eller annen skurk med bly før han sniker med seg en vakker kvinne på soverommet.
Nei, jeg tar filmheltene mine shaken, not stirred. Helst med noen sosiopatiske trekk og andre psykologiske problemer. Det er en grunn til at Vertigo er min favoritt blant Hitchcocks filmer. Hovedpersonen har nemlig skikkelig høydeskrekk.
Kvinnens inntog
David Finchers neste film, The Girl With the Dragon Tattoo, kjenner vi bedre som Menn som hater Kvinner. At menns psyke blir utforsket i disse filmene er det ingen tvil om, selv om det er heltinnen Lisbeth Salander som er den interessante karakteren i filmene.
Jeg håper Fincher fortsetter å lage filmer som Se7en, Fight Club, og The Game, for jeg kan umulig tenke meg at mannens mørke sinn noen gang vil slutte å fascinere. I mellomtiden får vi kose oss med den kommende Lisbeth Salander, for gudene vet at hun har et sinn å fordype seg i.
Kanskje du har noen favoritter blant David Finchers filmer, eller noen karakterer du lar deg fascinere av? Kommenter i vei da vel!