En treer lider som regel av tretthetstegn, og det gjelder også for Fritt Vilt III.
Riktignok er alle foran kamera (og mange bak) både nye og friske krefter, men filmens mål og mening er den samme: En ny gruppe ungdommer drar til fjells for å slaktes ned av den samme morderen.
Alt skildres med høy kvalitet på lyd- og billedfronten, men spenningsnivået er påtagelig lavt mens anonyme figurer stikkes, skjæres og hugges i hjel.
Grusomt i skogen
Historien finner sted flere år før Fritt Vilt 1 og 2, og markedsføres derfor som begynnelsen på trilogien.
Fire gutter og to jenter (Ida Marie Bakkerud, Julie Rusti, Arthur Berning, Kim S. Falck-Jørgensen, Pål Stokka og Sturla Rui) drar til fjells for å oppsøke det forlatte fjellhotellet, der en ung gutt en gang forsvant.
LES: Filmpolitiets anmeldelse av Fritt Vilt II!
De slår leir i skogen, men snart begynner grusomme ting å skje. De legger på flukt gjennom et ugjestmildt landskap, på leting etter noen eller noe som kan redde dem fra en voldsom død.
Ser ut som den skal
Regissør Mikkel Brænne Sandemose og hans stab fortjener ros for en godt gjennomført visuell stil. Norsk skau viser seg igjen fra sin mørkeste og skumleste side, gruelig godt filmet av Ari Willey.
Også den godt skrudde lyden (Christian Schaanning m.fl.) og velkomponerte musikken (Magnus Beite) bidrar effektivt til å fjerne enhver mulighet for kos og hygge.
Fritt Vilt III ser i det minste ut som den skal.
(Anmeldelsen fortsetter under bildet)
Kjedelige og anonyme
Men de 6 unge skuespillerne sliter med å skape troverdige figurer. Det merkes allerede i åpningen at det mangler småprat og andre detaljer til å overvise meg om at de faktisk er en innarbeidet vennegjeng.
Kanskje hadde de litt lite å spille på i manuset? De blir i alle fall for kjedelige og anonyme. Det hadde vært stas med noen identifiserbare typer før slaktingen begynner.
Ingrid Bolsø Berdal kunne av åpenbare årsaker ikke være med her, og filmen mangler noen av hennes kaliber.
Blir ikke grepet
Jeg blir heller ikke grepet av den store spenningen i Fritt Vilt III. Stemningen er der, men utnyttes ikke.
Alt ligger nemlig til rette for halsbrekkende jagescener gjennom skogen, og vi får noen, blant annet i et viltert vassdrag. Da lever filmen! Men alt for ofte skrus tempoet ned. Da kjeder jeg meg.
Med dette er Fritt Vilt-trilogien komplett, og da er kanskje behovet for norsk skrekk mettet for en stund – med mindre folka bak Rovdyr og Villmark vil prøve seg med et par oppfølgere hver?
