Lynch-kø utenfor Cinemateket. (Foto: NRK)
Lynch-kø utenfor Cinemateket. (Foto: NRK)

Den 4. oktober ble billettene til David Lynch sin opptreden på Filmens Hus lagt ut. Køen av filminteresserte var lang, og startet allerede kvelden før.

Hva er det som gjør at flere overnattet ute i den kalde høstnatten for å sikre seg billetter?

Den mytiske regissøren er det nærmeste vi kommer en rockestjerne i filmens verden. Han er mørk og skremmende, og er fylt av merkelige tanker.

Sammen med filmskapere som Gaspar Noe har Lynch fanget oppmerksomheten til sitt publikum på en helt særegen måte.

Hvorfor fascinerer David Lynch så mange? Vi har sett litt nærmere på fenomenet.

Surrealistisk start

I 1977 kom Lynch med filmen Eraserhead, en film han hadde jobbet med i over fem år.

Lenge så det ut til at hans surrealistiske spillfilmdebut ikke kom til å bli vist på kinoer i det hele tatt, ettersom mange produsenter mente filmen ikke var mulig å selge billetter til.

(artikkelen fortsetter under traileren)

[nrkvideo videotype=”brightcove”  videoid=”639837353001″  bildeurl=”https://p3.no/filmpolitiet/wp-content/uploads/2010/10/eraserhead.jpg”]

Takket være Ben Barenholtz fikk likevel filmen muligheten til å prøve seg på lerretet – distributøren Libra Films plukket opp Lynch og viste filmen til publikum. Libra Films ga distribusjon til utenlandske filmer og filmer av ukjente og unge regissører – tidligere hadde Barenholtz sørget for at amerikanske kinogjengere kunne få se John Waters’ Pink Flamingos Alexander Jorodowskys El Topo. Senere gikk han over til å bli filmprodusent, og arbeidet blant annet med Coen-brødrene.

Resultatet ble at Eraserhead raskt fikk status som en kulthit i filmkrester i Los Angeles og New York.

Samtidig ble Lynch introdusert for TM (Transcendal Meditasjon) gjennom grunnleggeren Maharishi Mahesh Yogi – den dag i dag er Lynch en varm forkjemper for praksisen og han mener selv den han påvirket arbeidet hans.

LES: – Jeg elsker polske filmplakater!

Komikongen Mel Brooks beit seg merke i denne nye regissøren, og bestemte seg for å tilby han jobben som regissør på Elefantmannen. Lynch takket ja, og tok med seg sin særegne stil til filmen.

Selv mener han at den er blant hans mer konvensjonelle filmer.

Elefantmannen endte med åtte Oscar-nominasjoner, og ble en stor publikumssuksses.

Star Wars + Lynch? Hæh?

George Lucas likte også Eraserhead godt, noe som førte til at han tilbød registolen i Star Wars: Return of the Jedi til Lynch.

Jobben endte tilslutt med å gå til Richard Marquand, fordi Lynch mente at Lucas’ kreative kontroll ville bli for sterk.

Science-fiction ble det likevel på Lynch, han takket ja til å regissere Dune-filmen. Kultprodusenten Dino de Laurentiis håpet at Dune-universet ville bli det nye Star Wars, men filmen floppet på kino.

LES: De beste strategispillene gjennom tidene

Dune (1984) er en av de mest underfundige og mystiske science-fiction filmene jeg har sett noen sinne – mest fordi Lynch formidler historien på uventede og ukjente måter i sine filmer.

(artikkelen fortsetter under traileren)

[nrkvideo videotype=”brightcove”  videoid=”639850479001″  bildeurl=”https://p3.no/filmpolitiet/wp-content/uploads/2010/10/dune.jpg”]

I Dune finner vi også en mann som ble med Lynch videre da han startet på sin tv-karriere. Kyle MacLachlan som spilte Paul Atreides i Dune, fikk rollen som den ikoniske agenten Dale Cooper.

En kamelon

Med Twin Peaks klarte Lynch å skape et ny kultfenomen, som er i live den dag i dag. Serien semeterte også hans posisjon som en uforutsigbar og spennende filmskaper – noe hans siste filmer også viser. Det finnes neppe mange andre filmskapere som kunne levert noe uvant, intenst og drivende som Inland Empire.

LES: Gull for Twin Peaks-tilhengere

David Lynch forteller om sitt virke på Filmens Hus i Oslo i kveld mandag 18.10.

Seansen er helt utsolgt, men fortvil ikke – onsdag legger Filmpolitiet i samarbeid med Filmbonanza ut hele sulamitten i nett-tv!

Hvorfor liker du / liker du ikke David Lynch?

Legg inn din kommentar under.

Sjekk Birgers anmeldelser av David Lynch her:

Hei! Les dette før du skriver en kommentar:
Vi vil gjerne ha engasjerte debattanter og setter pris på konstruktive bidrag til samtalen. Det er lov å være kritisk eller uenig, men hold deg til tema og vær saklig i dine begrunnelser (husk at det er lett å bli misforstått). Personangrep og trakassering er ikke greit - slike innlegg blir slettet. Vi vil også gjerne at du bruker ditt fulle navn når du kommenterer. Takk for dine bidrag, hilsen oss i P3 Filmpolitiet.