Moulin Rouge hadde norgespremiere 28.09.2001, altså 17 dager etter terrorangrepene i USA.
Jeg trengte virkelig en lykkepille, og Baz Luhrmanns film kom som bestilt.
Ny overføring
Nå er den endelig ute på Blu-ray (og DVD), med oppfrisket bilde, takket være en ny digital overføring fra de originale negativene, oversett av Luhrmann selv.
Resultatet er ekstremt godt, der alle detaljer i hans fantastiske filmverden springer ut av skjermen.
LES OGSÅ: Filmpolitiets anmeldelse av Baz Luhrmanns Romeo og Julie!
Overdådig
Her er det også en mengde ekstrastoff, nesten like overdådig som filmen selv, med blant annet bilde-i-bilde-kommentar, dokumentarer, intervjuer og en alternativ start.
Her kan du lese hva jeg sa om filmen ved norgespremieren. Jeg mener fremdeles hvert eneste ord:
Filmanmeldelsen fra 2001:
Følelsen inni deg etter denne filmen, får deg til å hoppe opp og ned av pur livsglede!
Maken til fargefest av et fyrverkeri av en film, er det lenge siden jeg har sett!
Når jeg dør, vil jeg ikke til himmelen, jeg vil til Baz Luhrmanns univers!
(Anmeldelsen fortsetter under bildet)
Enkel historie
Filmen forteller en enkel historie om den unge bohemforfatteren Christian som forelsker seg i kurtisanen Satine på Moulin Rouge.
Hun gjengjelder hans følelser, men den rike hertugen har kjøpt eksklusiv tilgang til Satine av Moulin Rouge-eier Harry Zidler, mot å investere sårt tiltrengte penger.
Og han krever å ligge med Satine på selve premierekvelden på Christians nye kabaret.
Full av skrudde ideer
Historien er kanskje enkel, men den pakkes inn i en fantastisk blanding av musikal, kabaret, komedie og fantasi som gjør filmen til en unik opplevelse i nyere filmhistorie.
Den er full av skrudde idéer og innfall som aldri slutte å overraske. Månen synger opera, de elskende danser på skyene, musikken svulme av pompøsitet som er så over-the-top at du bare må gi deg over og låtutvalget er et kapittel for seg!
Handlingen er lagt til Paris i 1899, men siden dette er Baz Luhrmanns univers, betyr ikke det at man ikke kan synge mer moderne hits!
Kan synge
Nicole Kidman og Ewan McGregor synger selv og kommer helskinnet fra oppgaven.
Det var smart av Baz Luhrmann å velge skuspillere som kan synge litt enn å velge sangere som kan spille litt.
Resten av persongalleriet er en morsom og fargerik samling karikaturer der spesielt Jim Broadbent og John Leguizamo imponerer som henholdsvis klubbeier Zidler og dvergen Toulouse.
(Anmeldelsen fortsetter under bildet)
Aldri lei
Det er svært lite som er dårlig med denne filmen. Jeg syntes faktisk at Baz Luhrmann kunne ha gått enda lenger over toppen i et par av musikalscenene.
Kanskje var det smart å begrense galskapen, for filmen er allerede stappfull av inntrykk som kanskje kan bli litt mye å ta imot på en gang.
Men det betyr at du kan se den igjen og igjen og igjen og ikke bli lei! Det er alltid noe nytt å se.
Velkommen til Moulin Rouge – når du kommer inn vil du aldri dra!
