I 1981 hørte jeg et konsertopptak med Motörhead. På det tidspunktet var jeg 11 år, og hadde stort sett hørt på Abba, The Beatles og Electric Light Orchestra. Altså lite metal!
Jeg var helt uforberedt på det jeg fikk høre, og ble blåst til himmels av trøkket, energien og råskapen.
Låta var Motörhead fra live-plata No Sleep ‘Til Hammersmith, og den var ekstremt kul!
Med full vreng
Jeg så for meg hvilke lærkledde monstre som kunne stå bak dette, og da jeg senere fikk se dem på TV, var de tøffere enn jeg hadde forestilt meg.
Det sentrale og selvfølgelige midtpunktet var bassist og vokalist Lemmy Kilmister, som sto der og hamret løs på bassen med full vreng, sang opp i mikrofonen med bakoverbøyd hode, og langt, flagrende kullsvart hår.
Litt av ett syn!
Ny dokumentar
Nå, 29 år senere, har jeg hatt gleden av å se dokumentarfilmen Lemmy på Bergen Internasjonale Filmfestival (BIFF).
Den gir et morsomt, nært og personlig portrett av en levende legende, som fremdeles gjør det samme han gjorde i 1981.
Vi møter en furet og værbitt, men snill og forsiktig herre, som bare er demon på scenen.
Og i en alder av 63 har han, mistenkelig nok, fremdeles langt, flagrende kullsvart hår!
Takknemlige fans
Det er noe spesielt med å se slike musikkdokumentarer på filmfestival. Salen er gjerne fylt opp med fansen til de som portretteres, og på Lemmy kunne jeg se flere skinnkledde og langhårede metal-fans.
De jublet da Lemmy kom på lerretet, og lo av alt han sa. Et takknemlig publikum!
Takknemlige er også Lemmys kolleger i bransjen. Filmen er full av musikere som snakker om ham som kristne snakker om Jesus.
Lemmy er kongen, og hylles i åpenhjertige intervjuer med stjerner som Dave Grohl, James Hetfield, Kirk Hammet, Slash, Ozzy Osborne, Alice Cooper, og mange fler.
(Artikkelen fortsetter under bildet)
Øl med Lemmy
Men så er da også Lemmy Kilmister en utrolig kul fyr! Han virker som en som behandler alle med samme respekt. En kar man gjerne kunne tatt en øl med.
Selv jeg, som ser ut som alt annet enn en metal-fan, ville sannsynligvis fått skåle med Lemmy.
I filmen ser vi forøvrig ex-P3’er Ronny Oksvold intervjue Lemmy for TV2. Damn you, Ronny!
Anbefaler speed
Men det er nok ikke smart å kopiere livsstilen hans. Hans omgang med alkohol og dop er godt kjent.
Lemmy forteller åpent om sitt forbruk av både det ene og andre, og mener han har holdt på så lenge med dette nå, at det er for sent å endre seg. Men han rører ikke heroin eller kokain.
I filmen forteller Lemmys sønn Paul at faren en gang ba ham om å holde seg unna kokain. Han måtte heller prøve speed, det var bedre for ham!
(Artikkelen fortsetter under traileren for Lemmy)
Ikke perfekt
Filmen om Lemmy er til, tross for sine mange gode kvaliteter, ikke en perfekt dokumentar.
Regissørene Greg Olliver og Wes Orshoski har gjort det meste selv, og har kommet beundringsverdig tett på en ganske tilbaketrukket mann, men burde nok fått hjelp til å strukturere filmen bedre.
Det dramaturgiske henger ikke alltid på greip, og filmen burde vært en halv time kortere.
Vil se den igjen
Men klager jeg? Nei! Lemmy er en dokumentar jeg nødig ville vært foruten. Og jeg skal se den igjen når den kommer på Blu-ray og DVD i januar 2011!
OBS: Den vises også en gang til på BIFF: onsdag 27. oktober kl. 18.30 i kinosalen MB4.
Hva synes du om Lemmy? Skal du se filmen? Kommentér under!